Rita er full av dialektord

Rita Hovde opprinnelig fra Uttian, har fattet stor interesse for språk og dialektord. Hun kan mange ord og uttrykk og ønsker at flere skal få innblikk i språkets rikdom og særpreg. Selv har hun flyttet fra Frøya og bor i Mo i Rana.

Rita Hovde har stor interesse for språket og språkets mangfold. Som en ekte «tihægri» har hun arbeidet med sin egen dialekt og samlet ord og uttrykk som hun vil dele med lokalavisas lesere.

Skrevet av terje.sandstad@hitra-froya.no
Publisert 06.02.2004 - 08:30

Tips en venn

Utskrift

Del artikkelen på Facebook

I løpet av de siste årene har Rita Hovde skrevet ned en mengde ord og uttrykk fra Frøya/Uttiandialekten. Nå vil hun dele sin kunnskap med Hitra¿Frøya sine lesere. En dialektspalte hun selv har valgt å kalle «Tihægrin», skal gi oss en smakebit på dialektuttrykk som er i ferd med å gå i glemmeboka.
- Det er uten tvil min nå 80 år gamle far, Aksel Hovde, som er hovedleverandøren av de språklige «perlene», forteller Rita. Aksel Hovde har alltid hatt et rikt og blomstrende dagligspråk, ofte forsterka med dertil hørende ansiktsuttrykk og kroppsspråk.
Han synes absolutt det er litt mer fres i: «Hainn slo førdørva ørstol¿n borti rækka da¿n steinstaup på grønnsjø¿n», enn det er i: «Han slo øret mot rekka da han datt i sjøen». - Bare for å antyde hva jeg mener, sier Rita Hovde.
Dessverre skjer det samme med Frøyadialekten som med de fleste andre dialekter, de forsvinner litt etter litt. Dette er uunngåelig, men et trist faktum, synes Rita, som gjerne deler noe av sin språkskatt med leserne.
-Jeg er fullstendig klar over at det kan bli diskusjoner og uenighet av typen: Det ordet skrives /sies ikke sånn. Det ordet betyr ikke det du skriver osv. Men dette er et vanlig fenomen når det gjelder dialekter, og det tar jeg med ro. Likevel er jeg svært interessert i innspill og meninger fra leserne.
-Jeg har valgt å ikke bruke lydskrift for å gjøre lesinga enklere, men tykk l er markert med tykk l, legger hun til.
Rita vokste opp på Uttian på 1950-tallet. Da var småbåten og Fosenbåten veiene for å komme i kontakt med verden rundt.
- Øya var bilfri, men det kom etter hvert moped (postmannen) og en varebil (handelsmannen). Noe så flott som telefon var det bare noen få som hadde, minnes Rita fra denne tida på Uttian.
Underholdningen for ungene kom gjennom lørdagsbarnetimen, ønskekonserten og 17.mai- og juletrefestene i bedehuset. Et og annet taterfølge kom og satte oss i skrekkblandet nysgjerrighet så lenge det varte. Ja, og så må jeg nevne emisærene og Indremisjonens barnemøtearrangører som iblant gjestet oss med sine budskap. Vårt smule sjeleliv ble ellers forsøkt ivaretatt gjennom søndagsskolen og barneforeninga. Livet uten innlagt vann og strøm, uten TV, telefon og bil var selvfølgelig annerledes enn livet på Uttian er i dag. Ikke dermed sagt at vi savnet disse ingrediensene. Det var bare sånn det var. Vi hørte mye på radio, både mellombølgen, langbølgen og fiskeribølgen. Jeg var glad i å lese og å høre på at de voksne snakket og fortalte. Dermed ble jeg tidlig opptatt av språket.
-En liten forfatterspire ble til i magen, men fødselen har dessverre latt vente på seg. Nå har jeg runda de 50, og debuten synes like langt unna som da jeg fikk mitt første dikt på trykk i Arbeider-avisa som tiåring. Men fem kroner rikere ble jeg på det åndsproduktet! Interessen for språket, språklige nyanser, formuleringer og dialekter har imidlertid holdt seg sterkt hos Rita som nå bor i Mo i Rana. Stedet er et riktig sammensurium av ulike og artige dialekter.

LES ORD OG UTTRYKK SOM RITA HOVDE HAR SAMLET UNDER DE ANDRE SAKENE UNDER "DIALEKT"