SES (Seaweed Energy Solutions) setter nå ut små tarestiklinger for en ny sesong med taredyrkning på Taraskjæret. På overflata vises kun en masse oransje flyte-elementer. Like under overflata suger stiklingene til seg så mye sollys som mulig. På i alt 30 kilometer med taretau skal taren vokse seg stor og bli klar til innhøsting.

Her, noen steinkast utenfor Sistranda, har SES Norges største taredyrkningskonsesjon. Firmaet har satset lenge og seriøst på tareoppdrett, med oppstart tilbake i 2006. Selskapet har vært på Frøya siden 2011. I fjor ble SES med i pilotprosjekt som er delfinanisert av Innovasjon Norge (2014-2016), med formål å demonstrere dyrkning i industriell skala.

- Erfaringene fra første produksjonsår er veldig gode, forteller Kaia Kjølbo Rød i SES. Hun får ofte spørsmål fra lokalbefolkninga om hva det er som "foregår der ute".

Vokser kjempefort

- I fjor målte vi 100 tonn dyrket tare på Taraskjæret, mot under 10 tonn forgående år, og føler oss sikre på at vi har kontroll på biologien og anlegget for denne størresordenen, sier Kjølbo Rød.

- Det gror veldig bra. Plantene som settes ut nå etter nyttår er ca 1 centimeter store, og skal høstes i mai-juni. Da måler plantene 1,5-2 meter. Så veksten er enorm! Faktisk vokser tare raksere enn både sukkerroer og regnskog. Vi har testet i liten skala i flere år, og da er det veldig moro å se at det fungerer når vi tester ut i større skala også, sier hun.

- Algenæringa er stor i andre deler av verden, spesielt Asia. Er det da nybrottsarbeid dere gjør?

- Vi er jo en slags gründerbedrift, selv om vi har holdt på i ti år. Ja, algenæringa er stor på verensbasis, i Asia er alger større enn fiskeoppdrett. Her i Norge er det gjort lite på tare-dyrking, så her er det nybrottsarbeid. Det skyldes både værforhold og arbeidskostnader, som er mye høyere her. Da må vi ha mer teknologi enn de i Asia, sier Kjølbo Rød.

Få taren opp av sjøen og ut til kundene

I år er målet at SES skal produsere rundt 40 tonn tare, altså ned i volum sammenlignet med i fjor. Grunnen er at man i tillegg til å forske videre på hvordan bli best mulig i sjøen, også skal ha fokus på hva man gjør med taren fra den tas opp av sjøen til den er i bruk kommersielt i markedet.

- I fjor fikk vi biologien til å fungere. I år repeterer vi det samt at vi skal jobbe med prosesseringsdelen; Få taren opp av sjøen og ut til kundene. Det er stor interesse for å bruke alger som menneskemat, spesielt sørover i Europa, for eksempel i sushier. Og tillegg med kosmetikk, er dette kanskje de to best betalte og realistiske markedene på kort sikt, sier Kjølbo Rød.

- Når kan det være mulig å tjene penger på taredyrking i Norge?

- Hittil har vi gitt bort produksjonen vår som vareprøver og til testing av prosesser og sånt. Vi har planer om for første gang å få solgt noe allerede i år.

- Hva kreves? Vi nordmenn må vel tilvennes dette nye produktet?

- Vi samarbeider med selskapet Northern Company, de selger alger til mat på nett, og vi håper å få varen vår i nettbutikken i deres. I tillegg skal vi levere til restauranter. Det er nemlig ganske stor interesse hos norske kokker om å få dette i restaurantene. For det blir viktig at matvaren ikke bare blir stående i kjøkkenskapet. Vi må også vise hvordan den kan brukes i praksis, og da tror vi det er en god måte å gå via kokkene. Da får vi vist nordmenn på en god måte hvordan alger kan brukes i matveien.

SES setter stor pris på stor interessen fra lokalmiljøet, men minner likevel om at båter ikke bør bli altfor nærgående til dyrkingsanlegget ved Sistranda. Det har nemlig hendt at tauverk har satt seg i propeller.

Kan bli fiskefôr også

Et annet prosjekt er å teste ut tare som alternativ fôrkilde til laksenæringa. Her er SES med i flere prosjekt, blant annet "Foods of Norway" ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, hvor tarebiomassen testes som alternativ råvare til laksefôr.

- Det vil være enda mer framtidsrettet og bety en enda større volumproduksjon. Om vi får det til å fungere, har vi en utfordring å produsere nok, sier hun med et smil.

Kaia Kjølbo Rød sier at Seaweed Energy Solutions er blitt godt mottatt, både på Sistranda hvor taredyrkinga foregår, og i fabrikklokalene på Dolmøya, hvor man skal forsøke å foredle produktet.

- I år skal vi forsøke å fryse biomasse, som er første instans for å stoppe nedbrytinga, og så tørke den. For tare er ferskvare. Så håper vi å kunne få et ferdig produkt. Det har vi ikke prøvd ut i stor skala før, så det blir spennende. Da er det veldig bra å være her på Frøya, for da kan vi samarbeide med det som allerede finnes av god, lokal infrastruktur. Vi blir også møtt med positivisme og troen på at dette potensielt kan bli en stor næring, sier hun.

Kjølbo Rød avslutter med å si at selskapet setter stor pris på stor interessen fra lokalmiljøet. Hun minner likevel om at båter ikke bør bli altfor nærgående til dyrkingsanlegget ved Sistranda. Det har nemlig hendt at tauverk har satt seg i propeller.

- Vi er avhengig av sollys; vi driver jo fotosyntese. Så da må tauene taren vokser på, ligge nokså langt oppe i vannskorpa. ​