Unike beregninger gjort for "Trøndelag redder verden":

Mat fra trøndelagskysten kan gi jobb-bonanza. Slik tror eksperten jobbene kommer

Det kan bli hele 38.000 nye jobber dersom trøndelagskysten skal produsere fem ganger mer mat enn i dag.

Spesialrådgiver Karl Almås og Sintef Ocean har laget beregninger som antyder at biomarin industri kan bli dobbelt så stor som dagens industrivirksomhet i Trøndelag. Foto: Therese Alice Sanne

Havbruk

- Dette kan bli et formidabelt eventyr, sier Karl A. Almås, spesialrådgiver i Sintef Ocean og sentral i norsk forskning i marin sektor.

På oppdrag fra Adresseavisen, Fosna-Folket og Hitra-Frøya, har Almås beregnet hvor mange nye jobber som kan bli skapt som følge av at marin industri vil øke kraftig frem til 2050.


 

Formidabel økning

Resultatet av beregningen viser at mat fra havet utenfor Trøndelag ikke bare er et bidrag til å fø en voksende global befolkning. Det kan også gi en vekstimpuls i økonomien som er formidabel, og gjøre biomarin industri til landsdelens viktigste arbeidsplass.

Ut fra Sintefs forutsetninger, vil sysselsettingen vokse fra dagens 6.488 ansatte i havbruksnæringen i Trøndelag, til om lag 44.400, en vekst på nesten 38.000 jobber. Tallet omfatter arbeidsplasser både i marin matproduksjon og leverandørindustrien. Til sammenligning er det i dag om lag 20.000 industriarbeidsplasser i Trøndelag.

Mat i havet

De 44.000 som skal jobbe i fremtidens marinindustri i Trøndelag skal overvåke roboter, høste tang, kjøpe fôr, røkte fisk, styre skip, utvikle teknologi, selge mat og utføre en lang rekke andre oppgaver som er knyttet til produksjon av mat i havet.

Almås understreker at beregningene er omgitt av flere usikre faktorer. Grunnlaget for beregningen er Sintefs vurdering av at den økonomiske verdien av sjømat i Trøndelag vil bli nesten sjudoblet fra 2015 til 2050.


 

- Realistisk antagelse

- Det er en enda sterkere vekst enn i resten av landet, men det mener vi er realistisk. Det vil bli forskjeller fra bransje til bransje innen marin matproduksjon. Alt i alt tror vi veksten i sysselsetting vil bli identisk med den økonomiske veksten. Dette er realistiske antagelser, men selvsagt er tallene omgitt av usikkerhet, sier Almås.

Dette er realistiske antagelser, men selvsagt er tallene omgitt av usikkerhet, sier Karl Almås.Foto: Therese Alice Sanne

 

Jobb til 44.000

Ved beregningen av antall arbeidsplasser har Adresseavisen, Fosna-Folket og Hitra-Frøya tatt utgangspunkt i det som trolig er de beste tallene som eksisterer for sysselsetting i sjømatnæringen. De finnes i en rapport som analyseselskapet Impello laget i fjor høst om havbruksnæringen i Trøndelag. I rapporten er det tall for jobber i 314 bedrifter i havbrukssektoren i Sør- og Nord-Trøndelag. Dette er virksomheter som produserer eller dyrker fisk, skalldyr, tang og andre «akvatiske organismer» i sjø eller ferskvann.


Trøndelag redder verden

- Teknologi fra Trøndelag skal redde verden

- Det er teknologien som vil avgjøre om vi kommer til å lykkes med å produsere mer mat fra havet, sier Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean.

 

Også virksomheter som leverer produkter og tjenester til matprodusentene er medregnet, det som kan kalles leverandørindustri. Som leverandører regnes også teknologibedrifter og tekniske tjenester. Derimot er ikke sysselsetting i tradisjonelt fiske tatt med.

I oktober 2016 var det til sammen 6.488 ansatte i bedriftene som er omfattet av analysen. Ut ifra dagens antall ansatte, vil nesten en sjudobling føre til at marin sektor i Trøndelag, minus tradisjonelt fiske, i 2050 vil gi arbeid til rundt 44.000 mennesker.

Laks fortsatt størst

- Sintef antar at lakseoppdrett også i fremtiden vil være den største bransjen i marin næring. I lakseoppdrett vil det skje en automatisering og effektivisering som gjør at sysselsettingsveksten ikke vil bli like stor som omsetningsveksten. Dette tror vi vil bli oppveid av at nye næringer knyttet til mat fra havet vil øke sysselsettingen mer enn veksten i omsetning. Videre legger vi til grunn at teknologibedrifter vil vokse enda mer enn den norske matproduksjonen. De skal tross alt selge teknologi for å produsere sjømat også til andre land, sier Almås.

Han legger til at i takt med automatisering og digitalisering, vil mange av de nye jobbene bli mye mer kompetansekrevende.


Liker det han ser

Frode Iglebæk i analyseselskapet Impello liker det han ser av Sintefs fremskrivning av sysselsetting i marin virksomhet.

- Trondheim og resten av Trøndelag har alle forutsetninger for å vokse kraftig i marin sektor. Vi har NTNU og Sintef. Videre har vi matfatet rett utenfor stuedøren, vi har industrien, det vil si de som produserer sjømat, og vi har leverandørindustrien, som leverer teknologi og løsninger til produsentene. Med det har vi alle forutsetninger som må være på plass for å skape en god verdikjede, inkludert kapital, sier Iglebæk.

- En rød tråd

- 38 000 nye arbeidsplasser høres mye ut, men tallet er også veldig spennende, sier utdanningsdirektøren i det sammenslåtte Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen. Utdanningsdirektøren sier kompetanse går som en rød tråd gjennom alt som har med blå sektor å gjøre.

- Vi har ingen prognoser for utdanning med et så langt perspektiv som 2050, men vi er veldig oppmerksom på at det vil være et stort behov for både flere fagarbeidere og folk med universitetsutdanning knyttet til blå sektor, sier Vegard Iversen.


Vil være med: - Vi er klare til å rigge oss for vekst, sier Roger Sørgård, daglig leder i Kråkøy Slakteri i Roan. Foto: Siri Wold

 

Automatisering

Ved Kråkøy Slakteri i Roan henger røde kjeledresser på veggen ved inngangen til slakteriet. Tresko står klare til bruk. Produksjonslokalet er vasket ned for ny lakseslakting. Daglig leder Roger Sørgård kjenner seg igjen i beskrivelsen fra Sintef.

- Vi trenger etter hvert litt annen kompetanse enn vi har i dag. Alt blir mer og mer automatisert. Mye vil skje fremover, og da vil vi blant annet ha behov for flere næringsmiddelteknikere og næringsmiddelkontrollører, sier Sørgård.

Hjørnestein Kråkøy Slakteri er en liten aktør i oppdrettsindustrien. Likevel er det store tall. Bedriften vil i år slakte oppdrettslaks til en verdi av én milliard kroner. Med 55 ansatte i en kommune med 959 innbyggere, er Kråkøy Slakteri hjørnesteinsbedrift i Roan.

Kråkøy Slakteri er hjørnesteinsbedrift i Roan, en kommune som til nå i liten grad har vært med på oppdrettseventyret langs norskekysten.Foto: Kråkøy Slakteri

 

Står utenfor - har ikke fått samme vekst som Hitra og Frøya

Lakseslakteriet er utypisk på den måten at bedriften har lyktes i en del av Trøndelag der oppdrett ikke har sørget for lys i alle hus. Oppdrettsnæringen har gitt folketallsvekst og full fart i mange områder langs kysten. I Trøndelag gjelder det særlig Frøya, Hitra, Nærøy og Vikna. Men Osen og Roan nord på Fosen har ikke greid å bli med på oppdrettseventyret. Begge kommuner er sterkt preget av fraflytting.

Kråkøy Slakteri har vært nødt til å rekruttere utenlandske arbeidere.

- Fiskeindustrien har så langt ikke vært attraktiv for nordmenn, konstaterer Roger Sørgård. Ute ved ventemerden blåser det kaldt og haglbygene pisker. Slakteklar fisk blir ført fra merden i sjøen til slakteriet. Laks skal bli til måltider. Sørgård er optimist. Han mener lakseslakteriet er godt posisjonert for vekst, selv om bedriften ligger i Roan.

- Hvis det blir økning i produksjonsvolumet, kan det være grunnlag for at vi blir flere enn dagens 55 ansatte. Vi er klare til å rigge oss for vekst, sier Sørgård.