- Det er befolkningen som velges inn i kommunestyrene, som avgjør om de vil ha oppdrettsmerder som nabo. De må ønske å ha merder som nabo og bestemme om de får lov å etablere seg. Derfor er legitimiteten for næringen avgjørende for om det blir vekst eller ikke. Folk flest må stole på oppdretterne, sier Sigurd Bjørgo, som er fagleder i Trøndelag fylkeskommune.
Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folket har samarbeidet om å se på mulighetene for utvikling i havbrukssektoren frem mot 2050 i prosjektet «Trøndelag redder verden».
Se grafikken: Trøndelag redder verden
Tirsdag ble prosjektet avsluttet med et folkemøte og en paneldebatt der elever fra tre videregående skoler i kystnære strøk i Trøndelag var spesielt invitert til å delta i diskusjonen om fremtidens fiskeri og havbruk.
Er vekst ønskelig?
Ifølge framskrivinger fra Sintef er det mulig å femdoble fiskeproduksjonen i oppdrettsnæringa i Norge frem mot 2050. En slik økning kan medføre 38 000 nye arbeidsplasser i Trøndelag i tilknytning til fiskeri og havbruksnæringen.
FN beregner en befolkningsvekst fra dagens rundt 7,5 milliarder til omtrent 10 milliarder mennesker i 2050. FNs matvareorganisasjon anslår et behov på 70 prosent større matproduksjon for å ha nok mat til alle.
Alle sakene i serien har vi samlet her
- Er femdobling av havbrukssektoren ønskelig, spør debattleder Aagot Opheim panelet.
- Det er viktig med de store perspektivene. FNs første tusenårsmål er å avskaffe sult. Vesentlig mer av maten vi produserer må komme fra havet. Vi i Trøndelag skal gjøre vår del. Den mest miljøvennlige måten å produsere mat på er i havet, svarer fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap).
Uenig
Meddebattant Tommy Reinås fra Miljøpartiet De Grønne sier han ikke ønsker den store økningen i oppdrettsbransjen, tvert imot.
- I dag er det en stor enighet om at det er positivt med vekst i oppdrettsbransjen. Det kan virke som det er en stilltiende enighet om at det er greit selv om oppdretten går litt på bekostning av naturen. Jeg mener oppdrettsnæringen er blitt for stor som den er. Først må dagens problem løses før vi i det hele tatt kan tenke på vekst i bransjen, sier han etter debatten.
- Jeg er uenig i premisset om at vi trenger 70 prosent mer mat. Vi kan fø 10 milliarder mennesker med dagens matproduksjon, men da må vi gjøre noe med svinnet. I dag kastes en fjerdedel av maten, svarer Reinås under debatten.
Dyrehelse
Aud Skrudland fra Mattilsynet sier organisasjonen selvfølgelig må forholde seg til de vilkårene politikerne har fastslått for oppdrettsbransjen.
- Politikerne har bestemt at næringen skal vokse. De har lagt et kriterium til grunn og det er lakselus. Hva om de hadde lagt inn flere faktorer, som bruk av medikamenter, dødelighet for fisken før den slaktes og det som er best for fisken, sier Skrudland.
- De som produserer på best måte, bør få tillatelser til å produsere mer. Som forvaltere bør vi også gi de fem til ti prosent av oppdretterne, som produserer dårligst, lov til å produsere langt mindre fisk enn de gjør i dag, fortsetter hun.
Dermed vil hensynet til oppdrettsfisken og dyrevelferd få langt større fokus, påpeker Skrudland.
Engasjert ungdom
Elever fra de tre videregående skolene stilte spørsmål i løpet av debatten. Spørsmålene fra ungdommene la grunnlag for en stor del av debatten.
- Det er veldig viktig at ungdommen bryr seg så mye om fremtiden og imponerende at de stiller så mange gode spørsmål. Det er alfa og omega for fremtiden at vi får til en god og bærekraftig forvaltning i fiskeri og havbruk, sier Reinås etter debatten.
- Generasjonsaspektet er avgjørende. Om vi gjør store endringer nå, følger miljøaspektet med oss videre i all fremtid.
De største utfordringene
Ingeborg Wahl fra Guri Kunna videregående spør hvorfor panelet har snakket så lite om den kanskje største utfordringen for havbruket i dag, plast i havet som blir en del av næringskjeden.
- Vi er helt avhengige av lover og regelverk for å stoppe plastforurensingen i havet. Det er ikke nok å stoppe forurensingen, men vi må rydde opp det som er, sier fylkesordfører Sandvik.
Mathias Magnussen fra Fosen videregående påpeker at det er store penger i spill i oppdrettsbransjen.
- Hvem skal ha overskuddet? Er det riktig at vi som bor i i-land skal tjene på dette, eller skal teknologien komme flere til gode, spør han.
- Det er kjempeviktig at vi bruker deler av overskuddet for å utvikle teknologi som kan brukes i hele verden. Prosjekter som havmerda og et professorat ved NTNU finansiert til dels av oppdrettsbransjen, er en start. Her må forvaltningen også på plass, sier Alf Jostein Skjærvik i Salmar.
Under merdene
Madelen Valvik Kvernstad fra Åfjord videregående spør hvordan tilstanden er under merdene i dag, og om forurensning på havbunnen blir et stort problem med vekst i bransjen i fremtiden.
- I dag kontrolleres havbunnen grundig for hver generasjon med oppdrettsfisk. Stort sett ser det veldig bra ut på havbunnen. Det har også næringen stor interesse av så fremtidig fisk ikke får dårlige betingelser å vokse på, svarer Skrudland i Mattilsynet.