- Snakk om gledelig nyhet, utbryter prosjektleder Heidi Glørstad Nielsen i Trøndersk kystkompetanse og rektor Espen Arntsberg ved Guri Kunna vgs. Forskningsrådet tildeler NTNU Brohode Havbruk 11,3 millioner kroner de neste tre årene. Det betyr videre finansiering av de mange kompetanseløft-prosjektene skolen og Blått kompetansesenter har gående. Leder Alexandra Neyts har også varslet igangsetting av nye tiltak.
Brohode Frøya startet i 2012 og er videreført som NTNU Brohode Havbruk. Glørstad Nielsen har jobbet med Brohode siden oppstarten og er innleid av Guri Kunna. Hun kaller tildelinga fantastisk.
- En kjempenyhet for Frøya og Hitra, for det er en kjennsgjerning at det å finasiere denne type aktivitet kan være en utfordring. Mye av grunnen til at Brohode Havbruk får 11 av Forskningsrådets 80 millioner kroner, tror jeg, er at Brohode har lyktes. Det har vært en tikkende mekanisme som har gått hele tida. Vi har gjentatt aktivitet og arrangment. Det kommer minst 150 studenter i brohode-sammenheng til Hitra og Frøya hver år, mange kommer utenom dette også. I tillegg til mange professorer og veiledere fra NTNU. Og det er viktig. Hvis vi ikke får igang dialogen med dem, får vi færre studentoppgaver og mindre fokus på det vi her ute syns er viktig. Det er altså poenget; å ha tettere kontakt slik at universitetet også har fokus på våre utfordringer, sier Glørstad Nilsen.
- Ja, er nå dette så viktig?
- Frøya og Hitra har et aktivt og ekspansivt næringsliv. Vi vil gå inn i framtida med kunnskapsbasert læring, og det kompetansebehovet bedriftene her ute her har, så må det behovet dekkes av flere enn det Frøya og Hitra klarer å produsere av arbeidsfolk sjøl. Det må jobbes over tid med å skaffe fagbrevfolk og folk med høyere utdanning, det kan ikke bare bestilles når man trenger det. Her handler det om å skape konkurransekraft for det framtidige Frøya og Hitra, sier Glørstad Nielsen. Hun syns også det er veldig bra at Guri Kunna vg. skole velger å ha slike store samarbeidsprosjekter gående.
- Guri Kunna tar dette på alvor, og jeg vet at det for Espen og skolen er viktig at de får utbytte av dette. De er kjempeflinke og evaluerer stadig hva de får ut av dette. Det er sprekt gjort av en skole å ha denne type samarbeid, sier hun.
Rektor Arntsberg er like fornøyd:
- Skolens samarbeid med NTNU gjennom brohodearbeidet har vært veldig verdifullt for både skolen og samfunnet i øyregionen. Prosjektperioden var nå avsluttet og det er svært gledelig med tildelinga på 11,3 millioner for å videreutvikle det gode arbeidet videre. Brohode NTNU havbruk har tilført skolen kompetanse gjennom ulike tiltak og bidratt til bedre utdanning for våre elever. For samfunnet og næringslivet har det vært verdifullt ved at det har bidratt til å rekruttere lokal ungdom til utdanning som etterspørres lokalt. Brohodearbeidet har videre bidratt gjennom ulike tiltak og aktiviteter til å rekruttere ungdom fra NTNU og andre høyere institusjoner til å interessere seg for øyregionen og vårt næringsliv. Det har bidratt til at studenter som har deltatt i brohodearbeidet nå bor og jobber i vår region. Brohodearbeidet har også jobbet aktivt for at det blir forsket mer som skal bidra til at havbruksnæringa skal kunne utvikle seg videre, sier Arntsberg.
- Føler du at næringslivet forstår den jobben dere gjør?
- Ja. Det er helt annerledes å komme rundt til bedriftene i dag enn i 2012. De var gjestfrie da også. Men i dag er det mer kunskap om det "mangehoda trollet" som NTNU er, sier Glørstad Nielsen.
- Det er vanvittig svært og det kan være mange fagområder som er interessert i hva vi driver med. Det er for eksempel kjempeinteressant at humaniora (humanistiske fag) begynner å melde interesse for oss som samfunn. For ikke lenge siden var jeg på Dragvoll og holdt foredrag innenfor tverrfaglige kulturstudier. For noen år siden hadde jeg ikke drømt om å bli spurt om noe sånt. Likedan gjelder det fag innen anvendt etikk, de har ønske om å kople seg på. Til å begynne med var teknologi og biologi, men nå er fagområdene mye bredere. Vi er jo ganske få innbyggere i et samfunn i kjempevekst. Det er tydelig at det kulturelle og medmenneskelige også vekker interesse, ikke bare det teknologiske og biologiske. Og det er kjempebra.
- Hva skal pengene brukes til?
- Brohode startet i 2012 og har drevet finansiering av aktiviteter i brohode-sammenheng. Det arrangeres turer for studenter og elever knyttet til bedrift, det gjør man hele året. For videregående skole er det f.eks også viktig at man får besøk av studenterveiledere fra NTNU. Så arrangeres brohode-konferansen to ganger i året. Den på høsten foregår her ute og inneholder fordrag og disusjon; da jobber man i grupper med problemstillinger fra bedriftene. På våren reiser professorer og studenter fra NTNU og dedikerte elever og lærere. Dette er aktiviteter som har skjedd hvert år siden 2012, og de monner. Det har gitt stor økning i antall studentoppgaver som har med havbruk å gjøre. Og jeg tror den type aktivitet er verdifullt når man skal vedlikeholde og bygge videre på den suksessen havbruket nå opplever. Dessuten ser jeg at næringsaktørene her ute er ekstra interessert i aktiviteter der NTNU er med. Og når den videregående skolen også er med, føler bedriftene at man også ivaretar noe viktig her lokalt.
- Og endelig er det viktig at skolen har valgt å bruke dette samarbeidet for å øke tilbudet til elevene sine. Og fra NTNUs side at det er veldig viktig at professorene kjenner noen på Hitra og Frøya. For hvis vi ikke får med oss professorene på laget, går det mye tregere å få studenter til å engasjere seg i den næringa vi er opptatt av, og kanskje tenke seg å flytte hit, sier Glørstad Nielsen.