Naturvernforbundet har gjort undersøkelser som de mener viser at norske oppdrettsanlegg sprer store mengder mikroplast i havet.
- Et grovt estimat viser en årlig spredning av potensielt 325 tonn mikroplast fra plastrør brukt til fôring av fisken. Årlig plastutslipp per anlegg er estimert til 400 kilo. Spredning av plast og mikroplast i havet er et alvorlig og økende miljøproblem. Vi krever en rask omstilling til bruk av annet ikke-forurensende materiale, for å hindre ytterligere spredning fra oppdrettsanleggene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Naturvernforbundet har nettopp sendt brev til klima- og miljøminister Vidar Helgesen og fiskeriminister Per Sandberg med krav om strakstiltak for å stanse plastforurensningen.
Dette er miljøministerens åtte tiltak mot plast i havet
Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg har undersøkt kasserte fôrrør i Nord-Norge. Noen av de undersøkte rørene var slitt, noen av dem hadde bare 1 millimeters tykkelse på deler av røret, som i utgangspunktet er rundt 7 millimeter tykt.
- Rørene veide mellom 1320 og 1490 gram per meter. Et ubrukt fôrrør av denne typen veier typisk rundt 1900 gram per meter. Det betyr at mellom 410 og 580 gram plast per meter er blitt slitt bort i løpet av disse rørenes levetid. I snitt var en halv kilo plast blitt slitt bort per meter rør, skriver Naturvernforbundet og ber om at det umiddelbart igangsettes en grundig kartlegging av utslipp av mikroplast fra fôrrør i oppdrettsnæringen.
- Trodde hensynet til miljøet var bedre ivaretatt av folk som lever av ”ren” sjø
Lokalavisa Hitra-Frøyas serie "Blir vi forgifta?" om plastavfall i havet viste i høst at det er enorme mengder avfall i havet, der mye hevdes å stamme fra oppdrettsnæringa. Serien viste ikke bare det store, synlige avfallet, men også at mikroskopiske biter plast finner veien inn i fisk og dyr. Og forskerne ble også spurt om dette kan finne veien videre inn i menneskets fordøyelsessystem.
Eksperten svarer: Kan mikroplasten i sjøen også være skadelig for mennesker?
- Plasten fra fôrrørene havner i merdene sammen med pelletsene, og derfra spres de i havet. Dette dreier seg om små plastbiter, eller mikroplast. Slitasjen fra de fem rørene vi har undersøkt viser at lekkasjen av mikroplast potensielt kan være en halv kilo mikroplast per meter fôrrør. Ett enkelt oppdrettsanlegg har mellom 500 og 10 000 meter med slike rør. Det betyr at lekkasjen av mikroplast fra fôrrørene i ett anlegg kan være mellom 250 kilo og 5 tonn i løpet av rørenes levetid. Et grovt estimat av samlet lekkasje fra oppdrettsanleggene i Norge, viser at potensielt 316 tonn mikroplast årlig pumpes ut i havet. Vi har da lagt til grunn 800 oppdrettsanlegg med i snitt 4000 meter med fôrrør. Dette er et moderat anslag. Det finnes over 1200 oppdrettsanlegg i Norge, men ikke alle er i drift til enhver tid., uttaler Naturvernforbundet.
- Et usikkerhetsmoment er hvor på røret slitasjen forekommer, og hvordan slitasjen fordeler seg i hele røret. Det er rimelig å anta større slitasje i svinger og ved koblinger. Vår undersøkelse kan ikke besvare disse spørsmålene. Det kreves grundige undersøkelser for å bringe dette på det rene.