Værvarselet:

14.1°C

Det ble mye ekstra arbeid og utgifter etter kortslutningen som vi hadde under sjøsettingen. Alle kabler og hovedbrytere for batteriene (5 stk..) ble byttet og ny hovedtavle for batteriene ble montert. Fordelen med hendelsen er jo at man blir lommekjent med Duva og nå er det ikke mye igjen som ikke er gått over..(har igjen en drittjobb med et toalett som ikke fungerer..).

Vi la ut fra kai på fredags ettermiddag for så å legge til igjen etter 10 minutter for å fylle diesel. Første etappe unnagjort! Ganske spennende, men Duva er lettstyrt så det gikk som smurt!

Lite vind førte til at vi gikk for motor denne kvelden ut til Assasination Bay der vi ankret opp for kvelden, overveldet over at vi endelig var ute på sjøen!

Neste morgen heiste vi storseilet på 3.revet fordi det var meldt 30 meter i sekundet i kastene og lettet anker. Første punkt på utbedringslisten er å overhale ankervinsj og flytte denne for å få plass til ankerkjettingen! Tungvint og grisete!

Med Anna-Marie til rors og jeg og Kristina som crew fikk vi ut rullegenoaen littegrann.. Litt skeptiske kan man si vi var, men det føltes utrolig godt og det var spennende i kastene! Perfekt nybegynnervær.. Med ny rigg og overhalte seil føltes alt trygt og vi satte kursen mot Oke Bay for å møte Coco, Gerard og Valerie, våre franske venner.

Midt ute i bukten fikk vi imidlertid se 2 sorte master komme imot oss og det viste seg å være dem. De hadde fått problem med en dynamo så de måtte inn igjen, men det var ikke være enn at de ankret opp sammen med oss i Paradise Bay og inviterte på dessert etter tunfiskmiddagen.

Til frokost neste dag ble det en kawahai, en form for sjøørret, tatt på fluestang av stolt kaptein, og et lite strandhogg sammen med badenymfene før vi heiste anker og satte kursen mot storhavet og Oke Bay. Værmeldingen meldte opp til 35 meter i sekundet i kastene, men med 3 rev i seilene mente vi at dette skulle gå bra.

Spennende! Store dønninger og heftige vindkast, men alt føles trygt selv om det ble litt sjøsprøyt på dekk. Heldigvis så hadde vi alle tre vært med på heftig regatta sammen med Ernesto og Vera, våre tyske venner, så vi viste hvordan man bauter og jibber og det fungerte utmerket! Kapteinen ble en anelse sjøsyk da han måtte en tur ned i salongen for å berge basilikumen..,men det gikk seg til og vi kom frem til Oke Bay etter en herlig seilas! Litt rydding av bøker.., middag, soving , fokost og bading senere hevet vi anker og satte kursen inn mot havn igjen.

Denne dagen tråkket vi til med fulle seil, både storseil og genoa, og det ble en rolig dag med vind på slør og nyting av omgivelsene. Man oppdager selvsagt ting man vil ha annerledes og ting man mangler, men alt i alt så er Duva klar for å dra på tur når som helst. Og ikke minst, vi kan beherske henne. Herlig!!