Værvarselet:

14.1°C

Riktignok ble det ettermiddag foer ankeret vi hadde vaert lovet i fire uker omsider var ombord og festet til kjettingen i ankerbroennen. Riktignok fantes det dem som mente at vaermeldingen ikke var den beste for en jomfrutur for skaarunger. Men naa var det nok! Vi ville ut!

Den foerste turen gikk for motor. Vi maatte rekke aa komme fram til et godt ankringssted foer moerket kom: Assasination cove. Litt av et navn for vaar foerste ankring, men du verden saa deilig det var aa kome dit! Selv om vi hadde selskap av 27 andre baater, var det likevel frihet!! Kristina spanderte champagne som ankerdram den foerste kvelden ;-)

Dag to la vi ut med tre rev i hovedseilet, og halve genoaen ute. Det var frisk bris i kastene, og livet var herlig mens vi krysset oss frem mellom oeyene. Tre timer effektiv seiling ble det paa vaar aller foerste seiltur. Og alt gikk fint! Ja, hvis vi ser bort fra at halve bokhylla befant seg i bunnen av baaten naar vi paa nytt ankret opp da ;-) Litt forsterking maatte til for aa holde boekene paa plass. (Lover nye bilder uti neste uke). Men du saa deilig det var aa sovne i Paradise Bay etter en deilig, fersk, tunfiskmiddag etterfulgt av ekte, fransk sjokolademousse til dessert hos vaare franske venner som laa ankret ved siden av oss.

Saa kom dag tre. Det var frisk bris, med opp til kuling i kastene. Men vi foelte oss tryggere naa, vi hadde jo tross alt en hel dags erfaring! ;-) Saa vi gikk like godt utaskjaers, ut mot aapent hav og to til tre meter hoeye doenninger. Baaten krenget, vi gjorde nesten ni knop med fullt revede seil, og av og til slo faktisk sjoen inn over fronten paa Duva. Du herlige, spennende, livsbejaende foelelse! Det kriblet i kroppen og smilet spredde seg i ansiktene vaare. Dette var livet! Vi foelte oss fulle av liv og adrenalin. Men likevel trygge.

Regattaseilingen med Vera og Ernesto hadde heldigvis laert oss at baaten kan krenge helt over uten aa kantre. Livet paa de skraa bredder var deilig!! Vi krysset oss framover med vinden i haaret. Duva fungerte, hun laa godt i vannet. Og vi hadde store smil om munnen da vi gikk inn i nydelige Oke Bay for kvelden. En nydelig bukt ut mot havet, og vi delte den bare med en baat til. Da vi la oss glitret maanen over blankt hav, det klukket mildt mot skrogsiden og livet var bare godt.

Etter et herlig morgenbad dag fire la vi avgaarde igjen, tilbake mot Opua. Vinden hadde loeyet, vi hadde svak bris. Og vi duvet avgaarde i et avslappende tempo. Solen skinte, vi ble rolige, lykkelige og roede ;-) Da vi kom i land for en dusj og jeg tok av meg solbrillene saa jeg ut som pandabjoernen min bror hadde som liten. Jeg hadde store, hvite ringer rundt oeynene! Og det var verdt det!

Da vi dagen etter pakket vaare pakkenelliker for aa legge ut paa en liten roadtrip soerover sammen med Kristina, kjente vi det godt: vi gledet oss til aa komme tilbake igjen. Tilbake til Duva, seilingtrening og det gode liv.

Men naa har vi spennende og gode dager paa land. Jeg foeler meg som Alice i eventyrland for tiden, jeg tumler avgaarde og opplever fantastiske saker og ting. Mer om dette i neste blogg. Naa tar vi fjellskoene paa, trosser paa nytt meldingene om sterk vind og kulde, og legger avgaarde til fots mot fjelltoppene. Vi regner med aa vaere nede igjen paa mandag. Livet er herlig dere!

"We cannot discover new oceans until we have courage to loose sight of the shore". (Ukjent)