Det var toppkandidatene i de ulike politiske partiene på Frøya som møtte til debatt dagen derpå. I lett gjenkjennelige karakterer, framstilt av dyktige skuespillere, oppsummerte de valget og de politiske «ørtævene». Her skulle vi gjerne vist dere bilder, slik at leserne selv kunne sett likheten mellom originalene og kopiene, men dessverre sviktet undertegnedes kamera midt i forestillinga.
Gjensyn med Gunn Randi
Vi fikk dermed heller ikke bilder av den herlige scenen med løgndetektoren (en av mine favoritter i kveld), «Åsta deilig»(Dordi Hammer) i treningsstudio, eller gjensynet med Gunn Randi i tollen. Gunn Randi, spilt av Eli Iren Sandvik, var minst like morsom som før, der hun med den syke, smittende latteren, koser seg mens tollbetjenten (Paul Julian Stranden)kroppsvisiterer henne og avdekker det ene etter det andre som får fram pipelyd når hun går gjennom tollen. Et askebeger i hver bh-skål, og ikke mindre enn en telefon, en lampett og mere til under stakken.
Overgangsplager
Forestillinga åpnet med et gjensyn med en «tidligere rådmann» (Eli Ann Karlsen), som kunne fastslå at det jammen var brukt penger i kommunen etter at han dro også. Så ble det fellessang, og bokstavelig talt artig pissprat (Margareth Lihaug), før vi fikk en svært fornøyelig framstilt historie om de velsignede tablettene som gjorde alle kvinner som slet med overgangsplager til spreke ungjenter igjen (Dordi Hammer og Brit Elin Soleng).
Gjensynet med de to barnehagejentene i «Barnemunn» er alltid like morsomt, og det skyldes ikke minst de to (Jeanette Olsen og Eli Iren Sandvik) som spiller dem. Om tekstene kan være av det litt grove slaget, så er figurene så artige spilt at publikum gapskratter.
Litt på kanten
Det var en del «underbuksehumor» i kveldens forestilling, men aktørene datt sjelden eller aldri over kanten for akseptert ordbruk. Og det virket som publikum likte både språket og utøvelsene på scenen, for de lo både ofte og godt.
Det er mye som burde vært nevnt, men det blir aldri rettferdig å prøve og beskrive scenene i etterkant. Ei forestilling som dette må oppleves, og heldigvis var det nesten fulle benkerader som fikk med seg den første forestillinga av to. Vi regner med at den neste (lørdag kveld) trekker minst like mange.
Trygt og godt
Vi kan likevel nevne musikerne, Roar Mauseth og Olav Raanes som på en ukes varsel steppet inn da den planlagte musikken måtte melde forfall. De to gjennomførte den musikalske støtten med stor og trygg stil. Og tekstmessig var årets Humoraften svært god, med mange og velskrevne sketsjer og sanger.
Teaterlagets leder, Mona Elisabeth Skarsvåg, kan sove trygt i natt, etter vel gjennomført forestilling. Er det noen som får oppleve «dagen derpå», er det kanskje teaterlaget, som sikkert tar pause etter mange, lange og morsomme øvinger. Men vi vedder på at de kommer tilbake, og det gleder vi oss til.