Fosen historielag gir ut bok om «doktorbåten» og Hammervolds legeskysstjeneste i Frøya. Lansering av boka skjer på Sistranda førstkommende lørdag.

Doktorbåten – «Brita» – er et begrep som vekker gode assosiasjoner hos mange frøyværinger. Denne båten, med Einar Hammervold og senere sønnen Aasmund ved roret, betjente legeskyssen i det hardsøkte området ytterst på Trøndelsgskysten i 40 år. Det gjorde de på en måte som skapte både respekt og takknemlighet. Nå kommer historia deres i bokform.

Tommy Rodahl har levert manuskriptet til boka, og Fosen historielag står for utgivelsen. Helge Bueng i Åfjorden, sekretær i historielaget, har redigert boka. Johan G Foss har vært bilde- og lokalhistorisk konsulent.

Må bli bok om dette!

Tommy Rodahl forteller dette om hvordan prosjektet kom i gang:

– Etter at Aasmund Hammervold fikk kjøpt «Brita» tilbake for noen år siden, kom han i samtale med Jan Otto Fredagsvik, og de var enige om at historia om «Brita» burde skrives ned. Navnet mitt kom opp som en mulig pennefører. Jeg sa ja før de rakk å ombestemme seg, og snart var jeg i gang med arbeidet. Aasmund ble hovedkilden min, og jeg har ikke tall på timene vi satt sammen mens praten gikk. Opptaksutstyr, blokk og blyant «gløda» mens den ene historia fulgte den andre.

Den legendariske doktorbåten

– Det er en sterk historie som her blir fortalt, sier Helge Bueng. Tre generasjoner Hammervold betjente denne legeskyssen fra 1926 til 2010. Hovedfokuset i boka ligger på perioden 1928–1968, da denne skyssen ble utført av Einar Hammervold og sønnen Aasmund med skyssbåten «Brita». Både båt og mannskap oppnådde nærmest heltestatus i øyriket. De skapte trygghet for at legehjelp var å få, nesten uansett værforhold.

– Ved vanlig sjødrift drar du ikke på sjøen hvis været er for dårlig, sier Rodahl. Men slik var det ikke med legeskyssen. Det som bestemte om båten skulle ut, var ikke været, men om noen behøvde legehjelp. Et sted langt oppe på vindskalaen gikk det nok ei grense, men den var udefinert og ble stadig utfordra av båt og mannskap. Når det røyk eller føyk og doktoren spurte om det var mulig å gå i sånt vær, var Einars svar bestandig: «Å, vi får vel prøv’».

Førerne av doktorbåten, Einar Hammervold og Aasmund Hammervold, far og sønn. Einar begynte i 1926, Aasmund ble med fast fra 1953. Bildet er tatt i 1963. Einar døde i desember samme året.

En bok om funksjonshemming

– Til alt overmål er dette også ei fortelling om funksjonshemming, sier Rodahl. Einar Hammervold fikk i 1911, som 20-åring, ødelagt høyre armen sin og måtte resten av livet greie seg med én arm. Likevel blir det feil å si at han var funksjonshemma, sier Rodahl, for med denne ene armen gjorde Einar Hammervold alt det som andre fikk gjort med to hender – og vel så det!

Mye lokalhistorie

Boka inneholder mye lokalhistorie, ikke minst fra Hammargrenda. Rodahl forteller også forhistoria til Hammervold-familien, der én gren fører tilbake til til Tarva og Froan og en annen til Sistranda, og han følger utviklinga av Hammervolds firma fram til avviklinga i 2010. Rodahl får også godt fram den enorme utviklinga som har skjedd når det gjelder framkomstmidler og kommunikasjoner, fra 1920-åra og fram til i dag.

Mange fortellinger – og 70 bilder

– Boka er full av fortellinger, sier Bueng, både humoristiske og tragiske, og Rodahl forteller dem godt.

– Og så har vi fått inn mange bilder. Det gjør boka ekstra verdifull. Vi har til og med fått inn bilder fra en sønn og ei datter av doktor Haaversen, han som etablerte legeskyss med egen skyssbåt på Frøya i 1926. Men bilder av hovedpersonen, Einar Hammervold, har det ikke vært flusst av. Både Einar og sønnen Aasmund var beskjedne folk som ikke var ute etter å få oppmerksomhet.

Kongens fortjenstmedalje

– Oppmerksomhet ble det nå likevel, sier Bueng, da Einar fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1953. Vi vet at det ble tatt et godt bilde av han ved den anledningen, men vi har ikke greid å oppdrive det. Aasmund sier han har bildet, men han vet ikke hvor det er!

– Hadde vi hatt litt bedre tid, skulle vi nok ha fått det fram, sier Bueng. Men det ble dessverre litt trangt om tida her på slutten.

«Gerda» i eldre utgave på veg inn Hammarvågen ca 1930. Bilde utlånt av Torgrim Haaversen.

Etterlyser flere historier om doktorbåten

Johan G Foss, leder i Fosen historielag, sier han er svært glad for at historia om Hammervold og doktorbåten nå er skrevet og kommer i bokform. Leserne har noe å gle seg til, sier han.

Mange historier er blitt fortalt om legeskyssen og legebetjeninga i øyrekka. Rodahl har fått med mange av dem, men neppe alle. Foss forteller at da de i oktober gikk ut og etterlyste bilder til boka, sendte Einar Meland i Fillan dem ei slik fortelling. Den handla om doktor Inge Henaug som var utkalt til en mann uti væra som hadde skada handa si. Det var et forrykende vær. Da de etter tre timer kom fram, stod mannen på kaia, tilsynelatende ubesværet av handa. Henaug tente på alle pluggene og ropte ned i båten til Einar: «Hammervold, tilbake til Hammervik!» Doktor Henaug var kjent for sitt hete temperament.

Foss oppfordrer dem som kjenner til hendelser knytta til legetjenesten og legeskyssen å skrive dem ned og sende dem til Fosen historielag eller til han. Fortellingene kan da legges ut på historielagets nettside. Det kan også være at lokalpressa er interessert i dem, sier Foss, som synes det vil være stas om noen stiller med doktorbåt-fortellinger ved boklanseringa i Frivilligsentralen på Sistranda lørdag 12. desember.

Doktorbåten forside