Frøyamusikalen inntar Frøya nye kulturhus med rockemusikalen Rock of Ages.

Historien i Rock of Ages er enkel: Rockeklubben The Bourbon Room sliter med økonomien, og får det ikke enklere av at borgermesterens frue har satt seg som mål å få nedlagt klubben som et ledd i sin kamp mot rock og umoral.

Den noe falmede (og eksentriske) rockestjernen Stacee Jaxx skal holde avskjedskonsert med bandet sitt, og klubbeieren ser en mulighet for at dette skal redde økonomien.

Vi får en kamp mellom de gode rockerne og onde moralistene, og opp i dette får vi flere kjærlighetshistorier, svik, sjalusi, sex, svindel og masse rockenroll. Men jeg er fristet til å si: glem handlingen, som er skrevet for å binde sammen en kavalkade av rockelåter fra 80-tallet. Dette er først og fremst et show, ett reinspikka rockeshow. Eller: sex and drugs and Rock´n´roll.

De 39 ungdommene på scenen klarer å skape et show nesten uten dødpunkter.

Fra åpningen med Paradise City, så leveres det sangprestasjoner, feiende flotte dans, skuespill og humor fra en rekke dyktige artister, helt fram til avslutningslåta Dont Stop Beliving.

Et høydepunkter er Stacee Jaxx (Viljar Stabel) sin entre, hans framføring av Wanted dead or Alive, og den påfølgende scenen og låta der han blir forført av Constance (Thea Sæther). Mens vi har sett Thea blomstre i tidligere musikaler, er Viljar årets nye funn. Han kan minne litt om Hank Von Helvete i rollen sin, som spilles ut med en veldig autoritet og sjarm.

Selv om Viljar og Thea må framheves, så er årets musikal i stor grad en musikal uten enkeltstjerner, men en forestilling der mange står fram og stråler med sine bidrag.

For eksempel er Iver Tanemsmo og Daniel Øyen Sundfjord ubetalelige i sin låt "I Cant fight this feeling anymore". Og Beatrice Meland Bremnes og Pål Audun Bogø går igjen i flere flotte innslag.

Denne omtalen er basert på generalprøven. Når dette leses er premieren overstått, og det er nye forestillinger på lørdag og søndag. Som sagt ovenfor er årets musikal ikke av de dypeste, med den mest gripende historien. Likevel: ser ikke bort fra at mange svelger noen klumper og tørker noen tårer under og etter kveldens premiere. For det er også rørende å se ungdommer sprudle i et reinspikka rockeshow.