"Det e lysast der lyset kjem frå", "Nordnorsk julesalme" og "O helga natt".
Sanger de fleste av de over 300 publikummerne har hørt før med favorittkoret sitt. Nok en gang felles det tårer. Nok en gang reiser folk seg etter endt konsert og sier: vi har aldri hørt dem synge så fint.
Havdurs førjulskonsert er en god tradisjon. Og det er vanskelig å skulle si noe om kveldens opplevelse, uten å gjenta det som ble sagt i fjor, i forfjor, og året før der.
Frøya er så heldig å ha et amatør-blandakor i norsk toppklasse, med en så stor knippe av dyktige solister at man kan ha forskjellige forsangere på så og si hver eneste sang i en hel konsert. Og i kveld fikk vi nok en gang høre dem levere sangprestasjoner som varmer. I år frydet jeg meg spesielt over Roar Espnes solosang på "O helga natt", den svingende "Go tell it to the Mountain" med Elisabeth Antonsen som forsanger, "Lys til nattsvart jord" med Brit Hestnes Vie, og over numrene hvor barna fra Frøya kulturskole deltok.
Den lille gruppen med tildels svært unge sangere fra kulturskolen gjorde virkelig inntrykk. De "tok scenen" med den største selvfølgelighet, og lot seg høre på "Jul i svingen", og de andre to sangene de framførte.
Når det har blitt spurt om hvorfor Frøya avler så mange sangere, har noen forsøkt seg med at det må ha noe med sjølufta å gjøre. De stormene vi har hatt i det det siste har pisket mye salt sjøluft inn over Frøya og frøyværingene. Det kunne vi høre i Sletta kirke i kveld.