Jeg kom til det øverste, smale Skårfjellvatnet med fire bukter sent på kvelden og rigget til en leirplass. Utover kvelden begynte jeg å tenke på et annet vatn, Kveldskardvatnet som ligger under Mørkdalstuva lengre inn på fjellet.
Det har vært satt ut fisk i vatnet en rekke ganger, men fisken forsvinner og ingen vet hvor den tar veien. Jeg kom på et sagn fra gammel tid om noen gutter som holdt til inne på Skårfjellet og gjette sauer. En av guttene hadde tilfeldigvis kastet vannet i en ”einkarra” og da han kom hjem så ble han syk.
Det viste seg at han hadde kastet vannet i senga til de underjordiske og mor til gutten måtte innover til stedet for å be for gutten. Han ble heldigvis friskere etter hvert! En urovekkende tanke kom snikende, kanskje er det de underjordiske som høster auren i Kveldskardvatnet!? Vel, i morgen skulle jeg vandre bort til vatnet for å undersøke sakene!
Morgenstemning i Noahs ark
Koko! Koko! Jeg våknet til gjøkens gaul utpå morgenkvisten, og i et voldsomt volum like utenfor teltet svarte en annen skapning på førstnevntes gaul, – tlu-tlu-tlu-tlu-tlu-tlu-, i en nedadgående tonerekke. Rødstjert og meiser hadde også begynt sin konsert og en ringtrost drev med noen skjennerier! Det var altså her på Skårfjellet Noahs ark strandet, tenkte jeg og så på klokka som viste 04.00! Det var da som… jeg tvang meg til å ligge et par timer til, men da måtte jeg opp! Jeg voktet meg vel for einkarrabusken utenfor teltet. Det var best å ikke ta noen sjanser!
Kveldskardvatnet
Kveldskardvatnet er et av de høgstliggende vatna på Skårfjella og de øverste vatna har ofte den største auren.
Men ingen så vidt jeg har hørt, har verken fått, eller sett noe aure i dette vatnet. I alle andre vatn på Skårfjella er det fin aure, så hvorfor ikke i dette vatnet? Jeg har vært der flere ganger og fisket uten hell, og det er heller ingen vak å se. Matforholdene skulle også ligge til rette. Giftig er det nok heller ikke, for jeg har da drukket av det og overlevd! Det finnes et djuphål ute i vatnet, kanskje står det noen store rugger uti der som ikke bryr seg om fiskerens iherdige forsøk med sluk og agn? Jeg finner ingen annen forklaring enn at det må være de underjordiske som har forhekset storauren. Med det i tankene leste jeg et par Pauli ord utover vatnet for å gi de underjordiske noe å tygge på før jeg gikk derfra. Vi får se om det hjelper!
Fugleliv på Skårfjella
Det er artig at ringtrosten ser ut til å trives på fjellborgen. Jeg har nå sett flere par i forskjellige områder på de turene jeg har vært der. Det er også rikelig med rødstjert. Av andre fugler observerte jeg storlom, kvinand, siland, gjøk, lerker, meiser, småspove og kongeørn. Det finnes nok helt sikkert andre arter også, men det krever nok en lengre observasjonsperiode for å dokumentere flere.
Adkomst
Letteste adkomst til Skårfjella er via skogsvei fra Forsnes. Det går en bomvei fra hovedveien ved Forsnes og innover, nesten helt fram til Utkiken. Det er grenda som eier veien, og for en femtilapp som går til vedlikehold får du benytte bil fram til området. Hvis en følger hjortestien opp mellom Skogfallfjellet og Utkiken så er nok det en av de letteste stigningene opp til fjellborgen. Videre følger man hjortestien forbi den lille tjønna, men fall ikke for fristelsen til å rase ned til det første vannet med holmene i! Det fører bare til en maset tur oppover igjen. Gå heller på samme høydenivå til du treffer på det andre smale vannet som har fire bukter. Da har du et godt utgangspunkt for videre vandring i lett fjellterreng.