(Krister Olsen er en av lokalavisa Hitra-Frøyas faste spaltister. Her er hans seneste innlegg, skrevet i sommervarmen:)

Har du noen gang kjent lukten fra 16 mennesker som bor sammen i et feriehus i 30 varmegrader, og som svetter både innvendig og utvendig. Det har jeg!

30 grader i skyggen!!! Hva er egentlig vitsen? Det må da gå an å fordele gradene ut over, og ikke la dem hope seg opp på noen få dager! Jeg føler meg som en vandrende pøl. Kroppen væsker mer enn en kiselsvamp i det Indiske hav. Det renner svette ned gjennom både kjente og ukjente kanaler, og ned i ellers lite besøkte dalsøkk. Fluene kjører sklie i de verste fossefallene nedover kroppen. De seksbente tripper simpelthen i kø ved legemets største attraksjoner.Jeg sitter i et overopphetet feriehus på Jylland i Danmark, og lengter hjem til sørvest og stormrier på trøndelagskysten. Her finnes det ikke en eneste kald flekk noe sted. Det ryker av alt og alle, og til og med kleggen har rygget inn i skyggen. Fluene og noen bittesmå vesener som for en skribent minner om bindestreker, holder ut og er over alt. Har vurdert å gå inn i fryseren å stille meg. Det er praktisk mulig, for fryseren er nesten to meter høy og har uttagbare skuffer, men jeg frykter at familiene vi deler hus med, vil finne det litt merkelig at alle vannflaskene og saftisene er satt på kjøkkenbenken, mens jeg står inni fryseren.Jeg har vokst opp i 12-14 grader, under grått skydekke og med en arrig vind ulende rundt ørene. Ingen har forberedt meg på dette! Kan ikke huske at gradestokken gikk så langt før i tida. 30 grader er ikke for mennesker. Enkelte sier at de elsker det, og hyller den høye temperaturen. De legger seg på rekker langs sjøkanten og tilber varmegrader og solstråler. Stakkars folk. De kan jo ikke mene dette. De puster og peser, og smører både brente og ubrente arealer på kroppen. De kaver og slår etter insekter som om det var fanden som pustet dem i nakken. Hele tida. Men disse heteslagene er fånyttes, for insektene gjør bare en kjapp unnamanøver og angriper igjen etter få sekunder. Og alle klager de over at de ikke får sove om natta, på grunn av den forferdelige varmen. Ole Lukkøye, feigingen, stikker nemlig av når sommerheten tar kvelertak. Vi er fire familier som deler på feriehuset - åtte voksne og åtte gutter i alderen 10-16 år. Det er fotballcup, og egentlig bare fryd og gammen. Alle later vi som vi trives i hverandres selskap, og vi biter i oss de enkeltes merkverdigheter. Vi er alle venner, og må være det. Det er jo ikke mulig å fryse ut noen i denne varmen.Akkurat nå gikk ei av damene forbi meg med 7-8 nye vannflasker som skal stasjoneres i fryseren. Kjøleskapet sliter også med å holde sin sedvanlige kroppstemperatur og duger ikke i denne varmen. Og det er det eneste vi orker å gjøre i denne varmen - å kjøre til og fra fotballkamper og bære vann. Vi gidder ikke så mye mer, steamdampede som vi er. Bakteriene i huden jobber imidlertid på høygir. De har sin fulle hyre med å bryte ned avfallsstoffene til 16 menneskers svettekjertler, til den kraftigste ammoniakk. Små gassangrep står i kø i feriehuset. Det er det nærmeste man kommer biologiske våpen, selvdestruktive sådanne. Kanskje vet du ikke selv at du oser råtten pultost, for også deodoranten gir opp under slike forhold. Deosticken får solstikk og lar oss overopphetede i stikken. Et fåtall har en så selvkritisk nese at de kjenner at noe er galt. Noen av dem forsøker å rulle ny deodorant over stanken, men det duger sjelden. I slik varme må kroppen skures skikkelig. Spørs om jeg ikke, etter disse sommerukene, må be om henstand hos et skipsverft å få sandblåst hele skroget...!Krister OlsenPS! I skrivende stund hører jeg at det er den samme varmen også hjemme i Trøndelag. Derfor kommer jeg neppe hjem igjen, men drar lenger sør for å møte kulden.