Jakt og naturopplevelse

Foto: Petter Vidar FFB

Meninger

"En jeger" skriver i et innlegg i HF den 27. september om en jakt og naturopplevelse. En sterk billedlig skildring av en kolle som felles av to kongeørner. "En jeger" gjør seg noen betraktninger om predatorens vekst i øyriket og behovet for sterkere begrensninger.

Et vann i nærheten her jeg bor har den siste vinteren vært overvintringssted for rundt 10 svaner.

Igjennom sist vinter ble det tatt 3 stykker av havørn som vi fant slaktested for. Havørnbestanden har økt og det parret som hekker her i området har i alle fall en fra før, og det ser ut som det har kommet to til i år. Virker som de alle holder til her fortsatt. Så det er en økning av arten og det krever økt oppmerksomhet. Særlig når den minste av hundene er løs.


 

Jeg har ikke noen dyptliggende kunnskap om ørners oppførsel til å kommentere de betraktninger "En jeger" gjør seg på jakten men det virker sannsynlig og fornuftig det som skrives.

Selvsagt skulle jeg vært den redselen foruten (at mine dyr skal tas), men jeg vil ikke være den (til tider) daglige runden til ørna over huset vårt, noen ganger bare 10 – 15 meter over hustaket, uten heller. En kan se både blikket og justeringene i fjærdrakten der den kommer seilende forbi på vinden.

Interessant perspektiv «En jeger» har på ubalanse i naturen. For er det noen som skaper ubalanse i naturen så er det mennesket og vårt behov for å utnytte den optimalt. Ikke ut fra hva vi trenger, eller naturen trenger, men hva vi tjener mest på. Typisk nok angriper også "En jeger" trusselen mot hjorten, som ikke har en «naturlig» bestand på Hitra.

Eller er det slik at den ville klart seg uten foring og slakt-uttak?

Konsekvensen av denne «overbefolkede» hjortebestanden er flåttproblematikken og vitpåkjørsler. Også andre naturbasert næringer som oppdrettsnæringa utsettes for parasitter og spesialiserte fugler (skarv) som stjeler av overskuddet. - Noe de forsøker bekjempe/begrense med lovlige og ulovlige middler.

Nå lever ikke jeg av naturen direkte, så perspektivet mitt blir helt anderledes enn hos de som forsøker å balansere matproduksjonen etter den lovgivende forsamlingens bestemmelser. Forhåpentligvis er det ingenting som tyder på at stortinget vil tenke anderledes nå - selv med «bonde»partiet mer representert, om predatorer. Miljø og natur-perspektivet får jeg håpe står for sterkt til at det hestehandles ved første korsvei..

Det er naturen vi lever av og i, og den skal vi overlate til kommende generasjoner. I dag er det slik at vi må jobbe med å sette den i en bedre stand enn den var da vi overtok den.

Kontrakten med naturen vil jeg formulere slik:

Jeg den øverste predator i næringskjeden erkjenner ditt (rovdyret) rett til å høste det du trenger og ber om din respekt for meg og mitt. Jeg kommer til å angripe deg om du forsøker å ta noe fra meg, men aksepterer at ansvaret er mitt for å ta vare på flokken min. Jeg vil ikke under noen omstendighet forsøke på å utrydde deg bare for at jeg skal kunne høste mere, og bevisstløs vandre i naturen og utnytte din mat, uten i lag med deg. Du var her først og det må jeg innrette meg etter. Jeg tror jeg blir tryggere, men uten deg bryter jeg avtalen og vil måtte møte en ennå større utrygghet.




Fra en natur-, klima-

og miljø- forkjemper