Hitra og Frøya er blant distriktskommunene med vekst i folketall og underskudd på arbeidskraft. Havbruksnæringa er årsaken til dette. Vi mangler arbeidskraft. Næringa vår blir mer og mer kompetanseintensiv. Det er vanskelig å forutse arbeidshverdagen vår om 30 år, i 2050, når dagens 10 åringer er på høyden av sin arbeidskarriere. En kan imidlertid med rimelig sikkerhet anta at informasjonsteknologi i enda større grad har endret næringa vår og at det har vært en rivende utvikling innenfor fagområder som biologi, miljø og bærekraft, maritim teknologi, logistikk og produksjonsteknologi, matvaretrygghet og kvalitet og mange flere fagområder. Vi vet ikke hva som kommer, men vi vet at å ha kompetanse vil være en trygghet for deltagelse i et fremtidig konkurransedyktig arbeidsliv både for den enkelte og for lokalsamfunnet.

Frøya er i dag i en unik posisjon med flere store nasjonale og internasjonale bedrifter, der eierskap og ledelse fortsatt er lokalt. Bedriftene er bygd opp av kraftfulle gründere som sammen har skapt et unikt dynamisk og offensivt senter for havbruk på Frøya. Dagens lokale eiere er, slik jeg har erfart det, enige om at havbruksnæringa skal utvikles i øyregionen og legger for dagen en beundringsverdig risikovilje og innsats for å lykkes med nettopp dette. Beslutningspunktene er ikke i Oslo, Trondheim eller Bergen, men Frøya! Hvem vet hvordan dette er om 30 år? Da har, mest sannsynlig da, nye generasjoner tatt over eierskap og rammene kan være andre enn i dag. Som lokalsamfunn må vi gripe muligheten i dag og gjøre det vi kan for å etablere robuste strukturer med kompetanse og næring som kanskje kan stå på egne ben om noen år når rammene endres. Sammen med næringslivet er initiativ som blått kompetansesenter, samspill mellom næring, skole og forskning generelt gull verdt, men det må bygges større og mer robust enn i dag for å ha livskraft over tid.

Det er i dag 1 073 barn under 10 år på Hitra og Frøya, 606 på Frøya og 467 på Hitra. (SSB befolkningsstatistikk) Dette er lokalsamfunnets fremtid folkens og må forvaltes på en tilsvarende respektfull måte. Frøya har i dag for lav gjennomføringsgrad på videregående skole generelt, for mange ramler av eller starter ikke et løp mot fagarbeiderutdanning, for få gjennomfører et løp med studiespesialisering og muligheter for høyere utdanning. Jobb nummer 1 er fra barne- og ungdomsskolealder å sikre kvalitet på utdanning og motivasjon generelt til å gjennomføre videregående skole. Jobb nummer 2 er å sikre at Frøya blir en av de mest attraktive kommuner å flytte til for ung kompetent arbeidskraft med familieplaner. Dette handler også i stor grad om kvalitet i jobb nummer 1, nemlig et godt tilbud på barne- og ungdomsskolenivå, der Frøya må bli vinner som oppvekstkommune.

For en «skap» øyværing som meg er det vanskelig å bli veldig engasjert i rivalisering mellom bygder på Frøya eller mellom Hitra og Frøya kommune generelt. Jeg er glad i helheten og vi er jo på samme laget! Våre reelle konkurrenter om kompetansearbeidsplassene og utviklingen av havbruksnæringa i fremtida er i beste fall Trondheim, Bergen, Oslo og noen andre rurale kraftsentra som oss i Norge. I verste fall, med et lokalsamfunnsperspektiv, så består næringa vår om noen år av eiere uten norsk pass og med hovedkontor veldig langt unna øyriket og med mindre intensjon og risikovilje for å utvikle vårt lokalsamfunn. Den kompetanse og utviklingskraft vi klarer å etablere nå, mens vi har sjansen, vil uansett være vår trygghet i fremtida.

Med dette sagt, så er det vanskelig, for en utenfor skolepolitikk, å forstå, at å redusere tilbudet om studiespesialiseringen fra dagens 2 plasser til 1 plass, skal øke andelen av 1 073 barn som fullfører studiespesialisering om noen år i øyriket. Jeg forstår imidlertid at dersom det skal samles en plass, så vil det føre til en opprivende konflikt om hvor det skal plasseres. Det er vi ikke tjent med. Det må gå an å heve kvaliteten på det som tilbys, tenke kreativt rundt ny teknologi, spisse noen valgfag og felles kompetente fagressurser som brukes både på Hitra og Frøya. Som et av få distrikter med vekst i befolkning og svært solid næringsgrunnlag så bør vi få mulighet til å utvikle tilbudet, ikke i oppdrag å redusere tilbudet. Bedre tilbud og kvalitet i videregående utdanning både på Hitra og Frøya må være parolen. I kampen om de offentlige midlene må vi stå sammen, da må vi fremstå som lagkamerater og ikke konkurrenter her i øyriket!

Asle Rønning

Adm. Direktør/Måsøval Fiskeoppdrett AS