Frøya, 17. oktober 2017

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet, skolested Frøya, om organiseringen av tilbudet på studiespesialisering på Guri Kunna videregående skole.

I anledning rektor Espen Arntsberg sine forslag om endring av tilbudsstrukturen på Guri Kunna videregående skole, har Utdanningsforbundets klubb på Frøya behov for å diskutere flere forhold. Vi vil kommentere prosessen, imøtegå forventningene fra administrasjonen og politisk hold, og til slutt peke på faktorer som fylket og rektor ikke tar med i sine vurderinger. Med utgangspunkt i utdanningsdirektør Christensens e-post av 20.mai 2017, har vi følgende å si:

Til prosessen som utdanningsdirektør Inger Johanne Christensen mener «ivaretar alle forhold i en åpen og demokratisk prosess»:

  • Vi klager på en lite gjennomtenkt elevinvolvering. I slutten av mai 2017 blir de første elevene presentert for noen modeller, midt oppe i eksamenstida deres. Elevrådslederen fra i vår har nå sluttet, og årets elevrådsleder, som også er sisteårs-elev, har verken tid eller forutsetninger til å kunne gå grundig inn i problemstillingene for egen del, for ikke å snakke om å kunne dra i gang en prosess med de øvrige elevene. Til orientering: årets andreklassinger på studiespesialisering kjente ikke til saken før rektor orienterte på et allmannamøte torsdag 14.september.  Da får de opptil åtte ulike modeller å forholde seg til og skal komme med en uttalelse innen 17.oktober, som kommer rett etter elevenes høstferie. Elevene har dermed ingen reell sjanse til å få diskutert modellene grundig.

  • Prosess-fristene er blant annet derfor altfor korte. I utdanningsdirektør Christensens skriv om forventningene, datert i mai 2017, nevnes ingen tidsfrister, og vi kan ikke forstå annet om tidspresset enn at dette er ment for å hindre folk på Frøya (og Hitra) i å kunne drøfte utspillene på skikkelig og forsvarlig vis.

  • Å få presentert modellene uten mulighet til å diskutere i fellesskap med rektor Espen Arntsberg til stede, oppleves ikke som tilfredsstillende hva prosess angår. Alle diskusjoner skal foregå i seksjoner der «splitt og hersk»-taktikken dominerer. Det har begynt å tære på samarbeidsklimaet på skolested Frøya og mellom skolestedene. Ansatte som arbeider på begge skolestedene, sier at de ikke lenger har frimodighet til å spise mat sammen med kollegaer uten å få kommentarer og stikk. Dette er neppe verdig en «åpen og demokratisk prosess». Rektor har unnlatt å svare på spørsmål, både fra ansatte og elever. Det hjelper ikke på situasjonen.

Utdanningsdirektøren hevder at prosessen er basert på et «godt og grundig faktagrunnlag». Vi ønsker derfor å kommentere de ulike bestillingene som utdanningsdirektøren presenterer som en politisk bestilling fra Hanne Moe Bjørnebet (Ap), og som rektor har sagt er styrende for hans arbeid.

Elevene får flere programfag å velge blant.

Allerede pr. i dag har elever på studiespesialiserende retning på begge skolesteder muligheter til å velge programfag som tilbys på det andre skolestedet. Dette er utfordrende timeplanteknisk, men det lar seg gjennomføre. I tillegg har Guri Kunna videregående skole muligheter for videooverføring i alle klasserom. Dagens modell gir mulighet for flere samarbeidsarenaer enn dem vi utnytter i dag.

Dersom det siste forslaget om å flytte hele studiespesialiserende til Hitra går i gjennom, vil det innebære nedleggelse av musikaltilbudet, både som programfag og som sosialt lim-fag (krydder-fag) for hele skolen. Dette har vært et rekrutteringsfag for skolen i flere år, og vi har på Frøya fått lokaliteter og utstyr som musikalfaget krever.

Les flere meninger på lokalavisas meninger-sider her

Elevene får flere fordypningsmuligheter blant programfagene.

Elevgrunnlaget øker ikke av at flere muligheter gis. Av våre elever har rundt halvparten muligheten til å velge ett fag i tillegg til fordypningen sin på vg3. De øvrige må ha fremmedspråk. Dermed er det ikke realistisk at tilbudet vil utvides i praksis, om enn i teorien. I tillegg vil noen elever med stor sannsynlighet velge bort studiespesialisering, basert på reaksjonen elevene (og foreldre) har kommet med. Dermed blir elevgrunnlaget enda mindre. Nåværende ledelse har vist verken interesse eller evne til å drive rekruttering, så vi kan ikke se at elevgrunnlaget vil kompenseres med dette. Uansett vil Guri Kunna være en liten skole sett i relasjon til en byskole, men den fordypninga vi har pr. i dag, dekker absolutt alle inntakskrav til høyere utdanning. Vi mener derfor det er en utopi å se for seg flere fordypninger innen studiespesialisering med en samorganisering.

Elevene får større elevgrupper i de ulike programfagene.

Gruppene vi har på språk, samfunnsfag og økonomi er i dag fulle klasser. Dermed gjelder dette målet kun realfagsfordypningen.  Det må kunne være mulig å tilby denne for elever fra begge kommunene uten å flytte resten av elevmassen. Prognoser over befolkningsutviklinga på Frøya viser at elevmassen vil øke betraktelig fram mot 2030. Dermed vil man kunne få større elevgrupper helt av seg selv.

Elevene får et mer stabilt programfagtilbud.

Våre tilbud har vært stabile i mange år. Unntaket er TOF, som den gang det ble tilbudt, i sin helhet ble finansiert av oppdrettskonsesjonen. I år tilbys ikke R2 ved skolested Frøya, fordi ingen elever valgte faget. De har likevel fått realfagsfordypning gjennom andre fagtilbud.

Svært liten grad av overlappende programfag ved de to skolestedene.

Hva menes med «Svært liten grad»? Vi syns at vi allerede i dag har liten grad av overlapping. Pr. i dag er mange klasser fulle. Det er realfagsgruppene som kan bli sammenslått. På Frøya har vi Newton-rom med alle fasiliteter for fysikk, kjemi og biologi i tillegg til at vi har mange avtaler med andre aktører som NTNU og Havforskningsinstituttet. Vi vil behandle realfagssatsningen i et senere punkt.

Et mer robust fagmiljø for ansatte.

Hvilke ansatte tenkes det på her? Dersom hele studiespesialiserende havner på skolested Hitra, vil det ikke bli et mer robust fagmiljø for de gjenværende fellesfaglærerne på Frøya. Dersom overlappende tilbud skal fjernes, får vi overflødige lærere. Det er neppe «robust» å utarme lærerkreftene.

Mulig å redusere kostnader uten at programfagtilbudet reduseres.

På alle de modellene som er lagt fram, er det ingen større kostnadsforskjell enn 1,5 time.

Sparing i lønnskostnader ved oppsigelse av lærere kan utdanningsforbundet ikke støtte, i særdeleshet ikke ved en skole som har vist seg å kunne tjene egne penger.

Vi ønsker å føye til noen punkt i rektor Arntsbergs modell som vi vil kalle «den menneskelige faktoren» og «samfunnsfaktoren».

Den menneskelige faktoren handler om lange skoledager, mildt sagt dårlige bussforbindelser og dårligere muligheter til å delta på fritidsaktiviteter etter endt skoletid for elevene. Man kan alltids si at dette er bagateller, men ungdommene i dag kjenner på en slitenhet i livene sine som storsamfunnet er nødt til å ta innover seg. Med utsikt til lang reisevei i kombinasjon med lange skoledager på studiespesialiserende har flere allerede gitt uttrykk for at de vil gå et sted der de får livene sine til å henge bedre sammen. Reiseavstanden handler om mer enn reiseveien mellom skolestedene. I kommunen vår har vi elever fra øyrekka som i dag dagpendler. Det vil ikke være mulig med de foreslåtte endringene. Ungdommene er klare over at de vil bli plassert på nærskolene sine, og noen har derfor allerede nå planer om å melde flytting.

For lærerne handler det om å måtte forlate (hvis den siste modellen til rektor skulle få gjennomslag) et helt nytt, moderne skolebygg med gode arbeidsforhold både i klasserom og på arbeidsplassene. Bygningsmassen på Hitra må påkostes svært mange fylkeskommunale penger for å bli oppdatert til en tilsvarende skole.

Arbeidsklimaet har som sagt forverret seg, og det bekymrer oss å se den belastninga og slitasjen ansatte blir utsatt for. Vi frykter sykemeldinger og oppsigelser basert på vantrivsel som et resultat både av denne prosessen og av selve resultatet hvis det innebærer at skolestedene mister sin nåværende kombinertskole-profil.

Den demokratiske prosessen det vises til, kan bedre karakteriseres som en kort prosess der vi undres på om det ligger en ferdig strategi i bunnen og med et gitt resultat. Korte frister som legges rett etter ferier gjør at både elever, ansatte og befolkninga for øvrig hindres i å drøfte og samarbeide med tanke på gode og grundige tilbakemeldinger.

Den samfunnsmessige faktoren er ikke én, men mange.

Nærheten til sjøen med moloen som kommer, tilgangen på båtene og samarbeidsmulighetene med restaurant- og matfag og naturbruk, samt forskningsmiljøet på Blått kompetansesenter, er en forutsetning for å lykkes med den nasjonale satsningen på realfag. Vi fikk opprettet et Newton marinrom på realfagssalen på ungdomsskolen på Sistranda. Der underviste lærere fra vgs i ulike realfagsmoduler for både barne- og ungdomsskoleelever og videregåendeelever. I tillegg underviser lærere ved skolested Frøya i valgfaget "forskning i praksis" i ungdomsskolen. I følge regjeringens tiltaksplan for 2016 «Tett på realfag» skal barnas ferdigheter i naturfagene styrkes gjennom flere realfagskommuner og flere tilbud i naturfagene i skolen i året som kommer. Denne strategien forplikter eiere av barnehager og grunnskoler til å bidra til at barn og unge lærer å utforske realfag med motivasjon og glede. Newton marinrom Frøya er et viktig verktøy som kan brukes for å oppnå dette. Nå i høst kan dette tilbudet legges ned, fordi skoleledelsen på Guri Kunna vgs ikke lenger er interessert i å videreføre tilbudet.

Frøya kommune utmerker seg med lavt utdanningsnivå i nasjonalt perspektiv. Vi vet at de som reiser bort for å ta videregående utdanning, sjeldnere kommer tilbake til lokalsamfunnene de vokste opp i. Derfor har det i mange år vært satset på kombinertskolen, og i de siste årene også etablert kontakt med høyere utdanning. Regionskolene står i et spesielt forhold til sine lokalsamfunn, og vi vet at næringslivet på f.eks. Frøya etterspør arbeidskraft med nettopp høyere utdanning. Vi har arbeidet lenge for å få flere ungdommer til å velge studiespesialiserende programfag. Dette arbeidet undermineres ved å samle studiespesialiserende på ett skolested.

Folk vil bosette seg der det fins et godt tilbud til sine barn. Det er derfor rimelig å anta at tilflytting vil komme dit den videregående skolen gir studiespesialiserende tilbud. Ansatte ved f.eks. Blått kompetansesenter har ofte høyere utdanning og vil ønske dette for sine barn. Dersom nærskolen er en kombinertskole, vil dette virke positivt i valg av bosted.

Frøya vgs utviklet programfaget "teknologi og forskningslære" med midler fra STFK sitt program "Reale møteplasser" med en lokal læreplan i samarbeid med ulike miljøer ved NTNU med tanke på marin teknologiutvikling og å skape en kontaktflate mellom elever på studiespesialisering på Frøya og høyere utdanning. Da skolene ble slått sammen til Guri Kunna vgs, ble tilbudet lagt ned. Dette oppleves som en bevisst strategi fra skoleledelsen på Guri Kunna vgs. Ved å bygge ned realfagssatsningen på Frøya blir det lettere å overføre studiespesialiserende fag til Hitra. Dette taper frøyasamfunnet stort på.

I flere år har NTNU, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og NMBU og Guri Kunna vgs, skolested Frøya, hatt samarbeidsprosjekter, blant annet Brohodekonferansen og Forskningsdagene, for å kunne stimulere til valg av høyere utdanning for elevene våre. Skal all satsningen nå bare settes en strek over? Frøya videregående skole fikk etter hvert posisjon som kan lignes med et flaggskip, der utvikling og nyvinning sto i høysetet. De fleste av skolens tidligere satsingsprosjekter er blitt nedprioritert, om ikke avsluttet. Det påvirker arbeidsmiljøet negativt, det påvirker innsatsviljen negativt, og det påvirker aller mest negativt den inspirasjonen elevene skal møte i skolehverdagen. En rasering av studietilbudet på hvert av de to skolestedene vil være som et dødsstøt i denne utviklingen. Det kan vi ikke på noe vis støtte.

Avslutningsvis vil vi påpeke at rektor Arntsberg har lang fartstid på Hitra. Han har i den siste modellen sin valgt å legge vekt på argumenter som like mange elever på hvert skolested, et innspill fra ansatte på Hitra. Den forrige gangen utdanningsprogrammene ble fordelt, fikk hvert skolested omtrent like mange elever, men med skjevfordeling av kjønn. Frøya har vokst gjennom bevisst satsning på rekruttering, og det føles veldig feil at frøyasamfunnet skal «straffes» for dette nå. Vi mener derfor at begge skolestedene må få beholde sine skoletilbud som i dag, da noe annet har for store omkostninger, menneskelig og samfunnsmessig. Det kan da ikke være et politisk poeng for Hanne Moe Bjørnebet og Arbeiderpartiet å kjøre i senk et flaggskip?

Den lokale videregående skolen i utkantsamfunn har enorm betydning for rekruttering av kvalifiserte arbeidere til sine respektive samfunn, men den har også svært stor betydning for identitetsdanningen og tilhørighetsfølelsen hos ungdommen i den lokale kommunen. En avstumping av dagens tilbud i den enkelte kommunen vil kunne tappe den for unge mennesker som ønsker å satse på et liv for seg og sine i oppvekstkommunen sin. Dette er en samfunnsutvikling vi overhodet ikke aksepterer.

Med alt dette på bordet vil Utdanningsforbundets klubb på Guri Kunna, skolested Frøya, på det sterkeste motsette seg redusering av eller flytting av studiespesialiserende utdanning til ett av skolestedene.  Vi foreslår følgende: Det utarbeides en modell med utgangspunkt i modell 1, med et utvidet programfagtilbud som tilbys ved hjelp av nettundervisning med samlinger/fagdager vekselvis på de to skolestedene.  Med alternativ modell 1 bør det fastsettes hvilke fag som tilbys på det enkelte skolested hvert år, hvilke som er mulig å ta på tvers av skolestedene og hvilke som er mulig å ta i form av nettundervisning med samlinger vekselvis på de to skolestedene. En slik modell ville da kunne være et grunnlag for videre drøfting for å unngå overlappende tilbud, med en bredere støtte fra både elever og ansatte.

For klubben i Utdanningsforbundet på Guri Kunna videregående skole, skolested Frøya

Ola Vie, arbeidsplasstillitsvalgt.