Her har vi nok et tilfelle som viser hvor lett det faller Kartverket å være urimelig når gjeldende bestemmelse er uklar.

I Hitra-Frøya for 17. oktober omtales protesten mot skrivemåten «straum» i en del stedsnavn. Grunnlaget for normeringen i slike tilfeller skal være «nedervd lokal uttale». I forskriftene til stedsnavnloven defineres begrepet slik: «den uttalen som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk».

Begrepet har vært årsak til stridigheter, og i forbindelse med en tekstrevisjon for 10-15 år siden foreslo departementet å forandre til «den lokale talemålsforma». Det ville ha vært en klarere formulering.

Fra riksmålshold ble uklarheten påtalt allerede i 1983, da definisjonen var noe snauere. I en høringsuttalelse skrev Det Norske Akademi for Språk og Litteratur om innstillingen til stedsnavnlov: «Uttrykket «den nedervde lokale uttalen» skjuler adskillige uklarheter. I Innstillingen heter det riktignok at det «som regel» ikke vil være noen tvil om hva man sikter til: Det er den uttalen som har vært vanlig gjennom generasjoner; det er ikke nødvendig at det er den almindelige uttalen i dag; den benyttes kanskje bare av et mindre antall, kanskje bare av en del eldre. - Betyr dette at det når vedtaket treffes må finnes noen som benytter den gamle uttalen? Er én person nok? Eller kan man også påvise den eldre uttalen ved lydbåndopptak av avdøde personer? Kan man i så fall bruke betegnelsen «lokal» uttale, når den i dag overhodet ikke forekommer i vedkommende lokalitet?» skrev Akademiet, som spurte om ikke den nye uttalen, som også kan ha noen generasjoner bak seg, nå vil være den «nedarvede lokale uttale».

Ifølge Frøya kommune uttales substantivet «strøm (uten diftong) av storparten av kommunens innbyggere», og den uttalen identifiserer folk seg med. Statens kartverk er klar over at talespråket «er i endring», men mener at «straum» må «regnes som nedarvet». Det man gjerne skulle ha visst, er da når folk i kommunen begynte å si «strøm»; det var neppe i går

Av Tor Guttu,

Riksmålsforbundet