Akkurat nå raser debatten rundt organisering av Guri Kunna VGS i Øyregionen. Vi har fra tidligere friskt i minne prosesser rundt organisering av politiet i øyregionen, kommunesammenslåing og vi kan også innlemme mindre formelle prosesser rundt region-/kysthavn, Blått Kompetansesenter, Ægir, «Katapult»-satsing osv. osv. Disse prosessene føyer seg inn i en lang rekke der det alltid virker å utelukkende koke ned til et spørsmål om lokalisering, og sakenes virkelige realiteter går mer eller mindre tapt i alt bråket. Åpenbare organisatoriske fortrinn for hele regionen virker å være totalt underordnet?
Er noe tenkt lokalisert på Frøya, mister «Hitra» fort interessen. Er noe tenkt lokalisert på Hitra, mister «Frøya» fort interessen. På Frøya kan det også virke som de er noe flinkere på å aksjonere, så de høres kanskje noe bedre i all støyen. I praksis virker det imidlertid likt; Vi er antakelig i norgeseliten når det gjelder «brønn-pissing», og dette til tross for at alle øyværinger egentlig drikker av samme brønn!
Jeg er personlig en stor tilhenger av at øyregionen må samle kreftene i samarbeid og aller helst burde dette blitt sikret politisk gjennom en kommunesammenslåing. Nå har vi tvert imot havnet i en helt håpløs situasjon der vi, om ikke direkte motarbeider hverandre, så legger vi i hvert fall ikke to pinner i kors for å hjelpe hverandre. F.eks. når Frøya jobbet for Blått Kompetansesenter så var det svært få Hitterværinger som gjorde noen som helst forsøk på å fremsnakke dette (for å bruke et godt Bjørnar Johansen-ord). I beste fall var «Hitra» stumme som østers. Et annet eksempel; Når vi nå ser at aktører i Hitra Industripark på Jøsnøya trenger litt lengre tid på bygge-beslutning kan man mer enn ane en aura av skadefryd rundt «Frøya».
Jeg vil minne om at begge kommuner faktisk har underskrevet på en avtale sammen med Trondheim kommune på at dette, blant flere andre gode og viktige tiltak, skal vi jobbe frem sammen! Man kan jo da lure på om denne avtalen er verdt papiret den er skrevet på, og er det virkelig slik vi skal ha det?
Jeg mener at forskjellige lokaliseringsspørsmål i øyregionen må balanseres og man kan faktisk ikke bare legge rent praktiske og økonomiske kriterier til grunn for lokaliseringer. Det ville nok kanskje ha medført, med «tradisjonell tenkning», en skjevhet med fordel mot Hitra som da ligger nærmest mer «urbane strøk». På den andre siden har vi også hørt argumentet fra Frøya om at «vi ligger ytterst, og da må det lokaliseres hit»! Det ene argumentet er selvsagt like lite brukbart som det andre!
Det blir forferdelig vanskelig å diskutere realitetene i prosessene all den tid vi gang etter gang omgående stuper ned i skyttergravene og engasjerer en lokaliseringskamp nærmest blottet for rasjonell substans. Konkurranse er sundt hører jeg mange si, og det stemmer nok kanskje i de fleste tilfeller, men her i regionen er vi nå kommet dit at denne konkurransen begynner å bli virkelig usunn. Det hele grenser nå opp imot en usunn form for «småskala nasjonalisme»?
En viktig løsning tror jeg fremdeles ligger i en kommunesammenslåing. I så tilfelle vil høyst sannsynlig et nytt felles kommunestyre bestå av en balansert forsamling av Hitter- og Frøyværinger (og også noen Snillfjordinger snart) som sammen kommer frem til felles og fornuftige løsninger på alle disse utviklings- og lokaliseringsprosessene og som er basert på rasjonelle argumenter og balanserte mål om lokalisering og utvikling. Dette vil selvsagt heller ikke bli smertefritt, men da er det i hvert fall ett folkevalgt kommunestyre som tar endelig beslutning uten at denne evinnelige mistenkeliggjøringen, skyttergravskrigen og omkampene øyene imellom får ta all oppmerksomhet.
Les flere meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger
Slik det er nå har det ingen hensikt å snakke sammen heller? Vi vet utmerket godt hvor vi har hverandre, og alt koker uansett ned til et spørsmål om lokalisering der ingen vil fire på noe som helst. Dette SvartePer-spillet er særdeles lite fremtidsrettet for en Øyregion med enorme muligheter, og vil uunngåelig på ett eller annet tidspunkt begynne å slå tilbake på oss selv!
Dag Willmann