Hvordan skal studiespesialisering fordeles mellom de to skolestedene på Guri Kunna videregående skole? Den debatten har nå pågått i hele høst, til tider med høy temperatur.

Det er både naturlig og forståelig at det er sterke meninger i en slik sak, og som skoleeier er det gledelig å se at mange aktører er opptatt av den videregående skolen i øyregionen. Det er et engasjement vi må dra nytte av når vi nå skal bygge Guri Kunna vgs for fremtida.

Da et enstemmig fylkesting i 2015 vedtok å slå sammen Hitra og Frøya vgs, så var det med en klar forventning om at det skulle løfte kvaliteten på opplæringstilbudet, og at man nå skulle se tilbudet for de to skolestedene og de to kommunene under ett. Hver for seg var de to skolene i minste laget, men sammen får den nye skolen et elevtall som gir større handlingsrom.

Da jeg besøkte skoleutvalget høsten 2016 gjentok jeg fylkestingets forventning, og nevnte utdanningsprogrammet studiespesialisering spesielt. Gjennom å se tilbudet under ett ønsket vi å skape et bedre og bredere tilbud for ungdommen i øyregionen. Ressursene kan brukes mer effektivt, og slik kan det tilbys flere fordypningsfag, og et større faglig miljø. Konkret gir det seg utslag i flere valgmuligheter på språkfag allerede fra høsten, enn man ville hatt om man fortsatt skulle hatt studiespesialisering parallelt på to skolesteder.

Prosessen som nå har fått sin konklusjon er altså satt igang av rektor etter en klar bestilling fra fylkestinget. Når det gjelder det konkrete valget av modell, så er ikke det en politisk beslutning, men en beslutning som er innenfor rektors mandat når dette nå er én skole. Modellen som er valgt ivaretar fylkestingets intensjon på en god måte.

Det er blitt uttrykt frykt for at ungdommen vil søke ut av øyregionen som følge av at man må reise mellom øyene for å ta sin utdanning. Da er det grunn til å minne om to ting.

For det første, så har reising mellom øyene vært virkeligheten i mange år for elever som går yrkesfag. Og tallenes tale er klar - elevene reiser imellom. Forrige skoleår gikk seks hitterværinger på naturbruk på Frøya. På helse og oppvekstfag på Hitra var det omtrent like mange elever fra hver av øyene.  På elektrofag, på Hitra, var det til alt overmål flere frøyværinger enn hitterværinger.

For det andre, så er det ikke fritt skolevalg i Trøndelag fylkeskommune, men et nærskoleprinsipp basert på inntaksregioner. For elever i øyregionen er Guri Kunna nærskole. Det er altså ikke bare å søke seg bort.

Jeg ser ikke bort i fra at fordeling av studiespesialisering mellom skolestedene kan føre til en endring i søkermønstrene, i alle fall på kort sikt,  men basert på den erfaringen vi har med arbeidsdeling, så er det altså ikke grunn til å tro at ungdommen vil forsvinne.

Noen har uttrykt skuffelse over beslutningen som nå er tatt, andre har meldt at de er fornøyd. Begge synspunkter skal det være respekt for i en krevende debatt. Nå er beslutningen tatt, etter en grundig prosess med mange innspill og synspunkter. Nå er det på tide å samle seg, og jobbe i lag til det beste for den videregående skolen i øyregionen. Nå er det én videregående skole, og videregående opplæring er for viktig til å bli en arena for en lokalpolitisk kamp mellom to kommuner. Det er det ungdommen og samfunnet på Hitra og Frøya som vil tape på. Her har man alt å tjene på å stå sammen.

Nå må vi jobbe sammen, skoleeier, kommuner, næringsliv og samfunnet forøvrig for å sikre at vi har en skole som leverer til både Hitra og Frøya, og som støtter opp om den fantastiske utviklinga som skjer i øyregionen. Klarer vi det, vil Guri Kunna ikke bare bli attraktiv for elever fra Hitra og Frøya, men også tiltrekke seg enda flere elever fra resten av Trøndelag!

Av Hanne Moe Bjørnbet

leder i Opplæringskomiteen Sør-Trøndelag,

og Hovedutvalg for utdanning, Trøndelag fylkeskommune