Hvor går veien? Hvor går søndagsturen?

Meninger

Kjære Frøya-politiker! Dette er en invitasjon - en invitasjon til og en oppfordring om å legge søndagsturen til fjæra på Sistranda. Følg gjerne den trasséen «Sistien» er tenkt lagt til. Ta turen innom muséet og se for deg at her kan det utvikles et aktivitets-senter for kulturen på Frøya; kystkultur fra steinalder og fram til i dag. Kanskje fjæra kan få universell utforming? Hans Anton Grønnskag har kommet med spennende og realiserbare forslag til utvikling av området. Hva med steinalder-camping, grillplass åpen for alle, museum og galleri, kurs- og opplevelses-aktiviteter for barnehager, skoler og næringsliv, utstilling av spennende arkeologiske funn? Ville et slikt alternativ, et «Sistrand-tun», kunne gi folk kvalitativt det samme som, og til og med mer enn, en «Sisti»?

Strandtun med "Sisti"

 

Så inviteres du til å ta turen innom Steinvik-eiendommen med det røde 50- talls-huset i Nordfrøyveien 335. «Strandtun» heter den. Gå gjerne inn i hagen. Still deg midt på plena, mellom hovedhuset og naustet, og se for deg hvordan det ville blitt hvis det ble anlagt en gang- og sykkel-sti, en «Sisti» der, tvers gjennom hagen, i området ovenfor naustet, slik det er skissert i planen.

- Ser du at klestørkestativet står midt i veien? Det må bort. Hvor passer det best å flytte det?

Barnevogner og rullestoler, barn, ungdom, kvinner og menn, turgåere med og uten hunder, syklister, joggere, folk på vei til og fra festlige lag, alle ville måtte krysse hagen vår, dele den i to, med det det måtte medføre, hvis “Sistien” realiseres. Hverdagen på vårt familiested «Strandtun» ville blitt enormt preget, hvis prosjektet ble realisert slik planen ligger i dag. Javisst er det trivielle småting det handler om, men det er disse som til sammen utgjør et godt liv.

 

Hvordan blir det for ungene å spille krokett på plena i framtida? Badminton, eller fotball? Hva med guttungen som er redd for hunder, når hundene går tur gjennom hagen, sikkert både med og uten bånd? Kjennes det privat og komfortabelt å sole seg i hagen når folk suser eller tusler rett forbi? Hvordan skal vi gjøre det når vi klipper gress med den elektriske klipperen, skal vi bare dra strømledningen over veien og så følge med på hva som skjer, hvem som kommer forbi? Kan barna leke fritt i hagen, eller bør vi følge ekstra med? Med folk på vei til fest, eller med natteranglere på vei hjem, føles det da helt greit, eller kjennes det ganske utrygt? Våkner vi på natten av stemmer, er det fulle folk, latter eller sinte stemmer, eller noen som lusker rundt huset? Når vi slapper av om sommeren og spiser middag ute, på utstilling, er det fint da, for oss - og er det bra for dem som passerer vårt private selskap?

Enten det er fra balkongen, stue-, kjøkken-, baderoms- eller soveromsvinduet, ser vi ned på den tenkte traséen. Hvis det legges en vei der, blir det helt umulig å glemme at hagen plutselig er blitt et offentlig sted. Det vil både synes og høres og føles. Disse situasjonene som ramses opp har et tragikomisk skjær over seg, sett på avstand, som nå. Men i virkeligheten tror jeg ikke vi ville ha greid å blitt værende der uten å hele tiden tenke på hvor fint det en gang var på “Strandtun”. Og hvor trist det er å ha mistet det idylliske familiestedet over tre generasjoner.

Familien min ser ingen mulighet for å kunne akseptere en vei over eiendommen «Strandtun». Vær så snill og ta turen selv, se om du skjønner hvorfor. Politikerene oppfordres til å gjøre dette før dere bestemmer dere for om dere ønsker å arbeide videre med en «Sisti» - dvs. før kommunestyremøte torsdag den 14. desember. Jeg lurer på: - Ville du sagt ja til en gang- og sykkel-sti gjennom hagen din? - Kan du se for deg så mye som én eneste god løsning for hvordan en offentlig gang- og sykkel-sti kan legges over denne eiendommen uten å ødelegge den?

Jeg er redd for at familie-eiendommen med dette vei-prosjektet snart er ødelagt, at både trivsel og økonomi rammes for hardt. Derfor ber jeg om at dere ser på hva det er dere sier ja til, før dere sier ja, eller kanskje heller sier nei.


Siri Harr Steinvik