Deler av næringslivet på Frøya går ut mot Guri Kunna videregående skole. Kritikken er så hard at flere ansatte reagerer, og den rammer omdømmet til skolen. En del av kritikken er i tillegg personlig rettet mot skoleledelsen.

Rektor følte behov for å gi tilsvar på en del av påstandene som deler av næringslivet har kommet med. Det skulle bare mangle om ikke rektor engasjerte seg i lokaldebatten om sin egen skole. Reaksjonen på innlegget lar ikke vente på seg. Salmars Runar Sivertsen går til frontalangrep på rektor og mener at han mangler selvinnsikt, mangler realitetsorientering og «ser verden fra en liten skoleboble der man har lullet seg inn i en illusjon av at alt er bra». Dette er svært sterke påstander og er på grensen til å være et personangrep. Slik argumentasjon bidrar ikke konstruktivt i diskusjonen.

Formatet på et avisinnlegg er ikke stort nok til å berøre alle sider ved debatten. Det er likevel enkelte momenter som bør kommenteres.

Rektor peker i sitt avisinnlegg på flere små og store områder der det jobbes med utvikling.  Sivertsen svarer opp med at rektor maler «et virkelighetsbilde som ingen kjenner seg igjen». Det er ingen som eier sannheten - heller ikke Sivertsen.

Etter at det politiske vedtaket om å slå sammen to skoler til en ble gjennomført, har det blitt utført et omfattende internt utviklingsarbeid ved skolen. Fra høsten av er alle tilbud fordelt på to skolesteder, og et betydelig økonomisk underskudd har blitt snudd til god økonomistyring. Dette arbeidet har i en periode krevd et visst internt fokus for skoleledelsen.

Skolen arbeider for tiden aktivt med å kunne tilby utdanning som er på et høyere nivå enn videregående opplæring. Rektor er inne på dette i sitt innlegg. Et fagskoletilbud direkte knyttet til næringslivets behov vil kunne fylle et viktig kompetansebehov. En fulltids, distribuert sykepleierutdanning i samarbeid med NTNU er i samme kategori. At skolen bidrar med å utvikle slike tilbud vil i tillegg kunne gjøre det mer attraktivt å bo i øyregionen.

Etter en svært grundig prosess og et omfattende utredningsarbeid kom skolen fram til at studiespesialiserende utdanningstilbud fordeles mellom de to skolestedene. Dette var helt nødvendig for blant annet å styrke fagmiljøet og frigjøre ressurser til å kunne tilby flere fag. Dette tiltaket har ført til at skolen kan tilby ekstra språkfag, flere programfag og naturbruk med realfagsfordypning. Dette er fag og utdanninger som absolutt bør kunne styrke skolens relevans overfor næringslivet.

Skolen er involvert i flere internasjonaliseringsprosjekt, blant annet to EU-prosjekter som involverer flere ulike land, i tillegg til andre internasjonaliseringsprosjekt med Irland, Tyskland, Danmark og Sverige. Skolen er dessuten involvert i innovasjonscamper og har i tillegg flere ungdomsbedrifter. Skolen er også teknisk arrangør av forskerfabrikkens sommerskole, og den er involvert i Brohodekonferansen, i yrkes- og utdanningskonferanser og i forskningsdagene. Sist men ikke minst – de fleste elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram er utplassert i næringslivet i minimum 30 dager i løpet av et år.

Dette er bare noen eksempler på utviklingsarbeid ved Guri Kunna videregående skole. Mer kunne vært nevnt, men poenget her er å synliggjøre at det skjer mye og at det er vilje til at det skal skje mer. Ikke alt er perfekt. Som nevnt har skolen i en periode hatt behov for å jobbe med utvikling av egen organisasjon. Mye av dette er nå på plass. Skolen arbeider nå med å styrke utviklingskraften gjennom stillinger internt og ved å benytte eksterne aktører. Dette vil forhåpentligvis komme hele øyregionen til gode.

Les flere sterke meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger

Det er fristende til slutt å stille spørsmål om hva denne diskusjonen egentlig handler om. Handler den i bunn og grunn om fordelingen av studiespesialisering på de to skolestedene? Handler den om rivalisering mellom to kommuner?  Debatten synes i alle fall å bære preg av at enkelte aktører ikke har tatt inn over seg at to skoler er slått sammen til en. Dette vil framover medføre et større behov for samarbeid, både mellom næringslivsaktører, skolen og kommunene.

Skolen ønsker et tett samarbeid med næringslivet i øyregionen. Et samarbeid betinger at alle parter legger en god porsjon med velvilje på bordet. Debatten i den siste tiden har ikke vært preget av en slik velvilje.

Ting som blir gjentatt mange nok ganger blir til slutt en sannhet. Skolen blir ikke særlig bedre enn summen av alle de oppfatninger som kommuniseres. Jeg oppfordrer derfor til å takke ja til skolens invitasjon om tett samarbeid i framtiden.

Vegard Iversen

Fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag