Du var misfornøyd med nøyaktigheten av behandlingen av fakta i min bok John A. Widtsoe frøyværingen. Og på et viktig punkt kan det godt være at din versjon av fakta er rett.  Jeg var i tvil mens jeg skrev boka om de to oppholdene på Klæbu Seminar(ium) til hans far John Andersen Witzøe (jeg prøver forresten å forklare på side 10 hvorfor jeg konsekvent kaller ham John Andersen, i stedet for John Andersen Witzøe – men her kan det være forskjellen mellom min og din generasjons erfaringer som gjør at det faller deg tungt for brystet).

Men jeg avsporer: Det var påfallende for meg at jeg lett fant fram til hans opphold (og endelige eksamen) i 1866 til 1868, men at jeg ikke fant noen protokollførsel i 1861. Jeg lette tilbake i 1860, og i 1859, men fant ikke noen notat om at John Andersen hadde deltatt på seminaret. Det tyder jo på at det faktisk kan være rett, som du sier, at han ikke var tilstede der i denne perioden.

Men en kilde syntes å utfordre den tolkingen. John A. Widtsoe (altså sønnen) skrev en biografi om sin mor, «In the Gospel Net» som først utkom i 1941. Både hans far «Skolelæreren» og hans mor var da døde, så opplysningene i boka stammer bare fra John selv, som ikke var født da disse hendelsene fant sted.  Men han spesifiserer på side 47 at faren dro inn til fastlandet for å få mer utdannelse, og sier at «--staten hadde bygget et seminarium i Klæbo» og beskriver hvordan det fungerte, og hvor mye samværet med de andre elevene betydde for ham.

Han gjentar på neste side den setningen som faller deg så tungt for brystet: «for å få en full sertifisering fra seminariet måtte han delta i to år til.» John fortsetter å referere til de to oppholdene, både med å henvise til hvilke fag hans far tok «den første gangen» og at han skulle spare for å “dra tilbake” til Klæbu Seminarium.

Det er mulig at Anna Gaarden hadde forskjønnet sin manns historie overfor sønnen. Eller at John, fra sitt ståsted i USA hadde vanskelig for å holde fakta i Norge fra hverandre. Men da jeg vurderte de to mulige historiene opp mot hverandre, syntes jeg at Johns fremstilling var så detaljert og nyansert, både med hensyn til finansieringen og skolestyrets inngripen, at den virket svært plausibel.

Men jeg er litt ydmyk overfor dette. Først og fremst vil jeg gjerne vite hva det er som er korrekt, både når det gjelder dette og alle andre spørsmål rundt John A. Widtsoe. Jeg har en rekke andre ubesvarte spørsmål der mine undersøkelser ikke ble entydige, både herfra og fra USA og Tyskland. Fra Norge vet jeg ikke hvor det ble av huset som hans far bygde på Frøya. Her har jeg minst tre sprikende forklaringer, og ingen peker seg ut.

Dernest bodde Anna og barna trolig minst to andre steder i Trondheim enn det stedet jeg har fått bekreftet, men det er også usikre opplysninger.  Jeg er lærevillig, og åpen for nye opplysninger som kan bidra til en bedre historie.

FLERE MENINGER HER

Så til Ole Vig som du hevder at langt fra «nettopp» var gått ut fra Klæbu Seminarium. Jeg er enig i at dersom han hadde vært kokk uteksaminert fra seminariet i 1843, ville rettene hans ha blitt godt kalde i 1857-58. Men dette dreier seg om idehistorie – historien om tankegods som levde i det norske samfunnet i nesten hundre år, med røtter som går enda lengre tilbake. Da får jeg et annet perspektiv på tiden, og synes at «nettopp» får en litt annen valør. Du må gjerne være uenig. At Ole Vig tragisk døde av tuberkulose bare 33 år gammel, endrer ikke mitt inntrykk varigheten av hans tankegods.

Så – i konklusjon – det kan godt være at din tolking er rett. Eller det kan være mer kompliserte sammenhenger som kan tre fram. Det hadde vært fint å vite.

Med hilsen

Arne Dahlø