Jeg har fått svar fra forfatter og oversetter Arne Dahlø under overskriften: «Tja, Birger Sivertsen …». Allerede her gir han uttrykk for mistillit, noe som forundrer meg siden saken det dreier seg om er så enkel.

Men aller først: Dahlø har skrevet noe - og oversatt en amerikansk saksprosabok. En slik bok skal være nøyaktig og pålitelig, og skal ikke inneholde noe man tror eller mener, gjetter eller synser – men hvis det er slike tolkninger så må det stå på en slik måte at leseren skjønner det.

Et godt eksempel er at når Dahlø skriver at Ole Vig nettopp hadde gått på seminaret, så må det være korrekt. Men det er det ikke, og Dahlø sitt merkelige svar er at «dette dreier seg om idèhistorie – historien om tankegods som levde i det norske samfunnet (…)». Skjønner leseren det da? Nei, og da blir det jo bare sludder og unøyaktigheter som sterkt preger denne miserable boka.

Så til noe annet. Dahlø skriver: «Det var påfallende for meg at jeg lett fant fram til hans opphold (og endelige eksamen) i 1866 til 1868, men at jeg ikke fant noen protokollførsel i 1861. Jeg lette tilbake i 1860, og i 1859, men fant ikke noe notat om at John Andersen hadde deltatt på seminaret» og stiller seg åpen for at jeg har rett. Men så skriver han sannelig: «Men en kilde synes å utfordre den tolkningen» (…), og viser til de amerikanske kildene sine.

Dette er elendig arbeid fra Dahløs side – for ikke å snakke om Frøya Historielag som ansvarlig utgiver, for det er maktpåliggende at en saksprosaforfatter skal undersøke om kildene er korrekte. Jeg skjønner heller ikke hvilke norske kilder Dahlø har lett i, for han viser jo til min bok om Klæbu seminar som kilde – og der står samtlige seminarister som gikk på seminaret sammen med årstall og karakterer. Der er det ikke rom for tvil, og Dahlø burde ha holdt seg til pålitelige faktaopplysninger i stedet for å stole på feilaktige amerikanske. Han burde også ha lest boka, for å forstå at det aldri har vært en fireårig utdanning på Klæbu Seminar. Dette er ikke en påstand, men fakta som helst ikke bør bestrides.

Dahlø og Frøya Historielag sjokkerer også, når han skriver «Først og fremst vil jeg gjerne vite hva det er som er korrekt, både når det gjelder dette og alle andre spørsmål rundt John A. Widtsoe». Men kjære dere da – har ikke dere utgitt ei bok nå nettopp? Dette er jo et litterært selvmord, for man gir jo aldri ut en bok som man ikke vet er korrekt – noe Dahlø her innrømmer at de har gjort.

Det vrimler også av andre feil i denne boka som jeg ikke tar meg bryet med å nevne engang, for jeg håper jo at Frøya Historielag som utgiver makulerer hele opplaget så snart som mulig. Noe annet er umulig hvis historielaget skal fremstå som seriøs.

Til slutt: Under arbeidet med boka om Frøya VGS ble jeg kjent med at Frøya Historielag skulle sette opp en byste av John Witsøe ved inngangen. For meg var denne personen ukjent, men jeg regnet med at han var en berømt frøyværing siden han skulle på sokkel for å hedres.

Men det er jo en helt ukjent mann her til lands, og han var heller ikke en frøyværing – for Witsøe flyttet fra Frøya da han var tre, fire år (noe sånt, jeg har upålitelige kilder …) uten å ha gått en dag på en skole på Frøya, og bodde nesten hele livet i USA. Og da stiller det seg jo helt annerledes, for dette blir jo helt historieløst og fullstendig uten en sammenheng.

Skulle man først hedre noen utenfor skoleinngangen så er det jo svært mange frøyværinger som hadde fortjent den plassen. Frøya har jo et vell av dyktige skolefolk gjennom tidene, for ikke å snakke om ildsjelene som gjorde den videregående skolen mulig.

Men mest naturlig hadde det kanskje vært å lage en byste av Guri Kunna som skolen heter i dag. Men Frøya Historielag vil heller ha en byste av en amerikansk professor og kjent mormoner i sitt hjemland?

Birger Sivertsen

Forfatter