Havbruk, fiskeri og foredlingsindustri er bærebjelker for næringsliv og bosetting for kystkommuner som Frøya og Hitra. I tillegg kommer betydningen av avledet virksomhet til havbruk og fiskeri, samt kystturisme. Samtidig er det en rekke trusler mot det marine miljøet, som bør oppta både organisasjoner, næringsutøvere, samt sentrale politiske og lokale politiske myndigheter.

Eksempler på slike trusler er forurensing av kjemiske stoffer, radioaktive forbindelser, plastavfall og mikroplast, metning av karbondioksyd, oljesøl, overgjødsling av fjordområder og sedimentering av biologisk masse på havbotnen. Vi snakker følgelig om et mangesidig problem. En vil i det følgende rette søkelyset på noen få kjente trusler.

Ved det omstridte Sellafield-anlegget i Nord-England er det lagret store mengder radioaktivt avfall, hvorav 900 m3 flytende avfall betraktes for å være den alvorligste trusselen. Oppryddingen ved det aldrende anlegget har sprengt alle rammer, kostnadene er estimert til mer enn 900 milliarder norske kroner, og det er ventet at arbeidet med dette kan vare ut dette århundre. Statens strålevern har laget en beregning som tilsier at dersom en prosent av det flytende avfallet slipper ut og føres med havstrømmer og vind, vil Norge rammes syv ganger hardere enn ved Tsjernobyl-ulykken i 1986. Hvis ti prosent lekker ut, kan konsekvensene bli 50 ganger virkningene av Tsjernobyl-ulykken.

I Norge har et selskap fått en rettighet til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane. Massene fra gruvedriften på land skal deponeres i Førdefjorden. Ute i fjorden skal det dumpes fire millioner tonn steinmasser i året. Det er sannsynlig at det i dette prosjektet må brukes kjemikalier både i utvinningsprosessen, og for binde mest mulig av finpartiklene i massene slik at spredningen i sjøen begrenses. Førdefjorden er en svært rein og artsrik fjord og et viktig oppvekstområde for kysttorsk, kveite og sild, samtidig som den er klassifisert som en nasjonal laksefjord, som betyr at den er viktig for den norske villaksstammen. Havforskningsinstituttet har i en høringsuttalelse sagt at prosjektet ikke representerer en bærekraftig bruk av fjordøkosystemet, og at det ikke bør realiseres. Dette er en klassisk konflikt der hensynet til det marine miljøet veies opp mot nye arbeidsplasser i et lokalsamfunn.

Et kjent problem er forsøpling av sjøarealer og strandområder av plast, som i motsetning til papir og organisk avfall har en nedbrytningstid på mange hundre år. I tillegg til emballasje og andre gjenstander av plast, er det et kjent problem med partikler av mikroplast som spres i sjøen. Plastavfallet er ikke bare til skade for livet i havet, men er også en forsøpling av strandsonen. Mange privatpersoner og organisasjoner bidrar til å fjerne avfall fra strendene gjennom prisverdige frivillige tiltak. Kommunene har en viktig oppgave gjennom sitt ansvar for å ta imot og behandle avfallet, og bør stimulere til oppryddingsarbeid.

Det er ambisiøse mål for de sjøretta næringene i Norge, hvilket er gledelig. Fallhøyden er imidlertid stor dersom en ikke samtidig ivaretar hensynet til miljøet i havet. Vernet om det marine miljøet bør være så viktig at spørsmålet settes på dagsorden hos organisasjoner som Sjømat Norge, Norges Fiskarlag, de politiske myndighetene i havbruks- og fiskeriavhengige kystkommuner som Frøya og Hitra, samt sentrale politiske myndigheter.

Det fiskeripolitiske

utvalget i Frøya Venstre