Det har vært et stort fokus på klima i budsjettdiskusjonene på Stortinget i høst. Norge er forpliktet til å kutte 800 000 tonn CO2 hvert år for å nå klimamålene 196 land ble enige om i Paris-avtalen. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har fulgt opp dette med å vedta 40 % kutt i CO2-utlippene (sammenlignet med 2009) innen 2030. Det er også vedtatt å lage et felles klimabudsjett for nye Trøndelag Fylkeskommune som viser hvor, når og hvem som skal kutte. Hva gjør vi på Hitra for å nå klimamålene?
Hitra kommune har en energi- og klimaplan gjeldene for perioden 2010-2020 med disse målene:
1) Klimagassutslippene i 2020 fra hele kommunen skal være maksimalt 30 000 tonn CO2 ekvivalenter.
2) Veksten i energiforbruket innen elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon (fratrukket transportformål) skal begrenses:
a) Energibruken i kommunen skal være maksimalt 90 GWh i 2020.
b) Hitra kommune skal være blant de fem kommuner i Sør-Trøndelag med lavest forbruk per m2 innen skolebygg, barnehager, rådhus og helse/omsorg.
c) Totalt i kommunen skal det være 5 GWh mer vannbåren varme i 2020.
Hva er status for målene i 2016?
1) Vi mangler oppdaterte tall, men i følge SSB hadde kommunen et utslipp i 2013 på 24 900 tonn CO2 ekvivalenter. Dette fordeles på seks kilder: oppvarming av husholdninger, veitrafikk, dieseldrevne motorredskap, jordbruk, avfallsdeponigass og gasser fra avfall, avløp og rensing.
I tillegg kommer utslipp fra industri, sjøfart og fiske og småbåter (Trøndelag i tall 2016). I følge dokumentet «Energi- og klimaplan, Fakta om Hitra kommune» utgjorde disse tre kildene ca. 30 % av et totalutslipp på 30 100 tonn CO2 ekvivalenter i kommunen i 2007. Inkluderer vi disse tallene i beregningen fra SSB pluss en vekst i utslippene frem til i dag så ligger utslippene allerede alt for høyt i 2016 i forhold til målene for 2020.
2) Når det gjelder energibruken i kommunen eksisterer det ikke gode målingsrutiner for energibruk. Det er derfor vanskelig å beregne forbruket i de ulike kommunale byggene, og det totale energiforbruket.
I 2009 skrinla Trønder-Energi etableringen av fjernvarmeanlegg fra sjø slik at den tenkte økningen av vannbåren varme har uteblitt.
I formannskapets forslag til innvesteringer for 2017-2020 er det fokus på å få transport av sjømat fra vei til kjøl, noe som vil ha positiv innvirkning på CO2-utlippene i årene framover. Det ligger bare to konkrete klima og energi-tiltak som kan påvirke utslippene i 2017:
-Det er satt av kr. 625 000 årlig til utskifting av gatelysarmatur til LED-belysning. -ENØK-tiltak i kommunale bygg og anlegg har fått en bevilgningsramme på kr. 1 000 000 per år.
Hitra MDG mener dette ikke er nok, hverken til å følge opp den vedtatte kommunale energi- og klimaplanen eller til å følge opp Stortingets og Fylkeskommunens krav til utslippskutt. Vi foreslår at kommunen setter av midler til:
Utarbeidelse av et klimabudsjett som viser når, hvem og hvor det skal kuttes i utslipp. Inkludert i arbeidet må det etableres gode måle- og registreringsrutiner for energiforbruk i kommunale bygg.
Legge til rette for gode arbeidspendlerruter i kommunen slik at flere kan sitte på med kollegaer eller andre til og fra jobb. Da er det behov for gode trafikknutepunkt på Sandstad og Dolmøya.
Legge til rette for økt gang- og sykkeltransport i Fillan ved å bedre sykkelparkeringen og innføre konkurranser, som f.eks. Beintøft, blant elever, ansatte og andre som har gang- og sykkelavstand til sentrum.
Bevilge penger til en omfattende og årlig Strandryddeaksjon på hele Hitra. Etter initiativ fra Hitra MDG er det blitt bevilget 1 million kroner i Sør-Trøndelag Fylkesting til oppstart av skjærgårdstjeneste i 2017. Skjærgårdstjeneste er et samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner for å skape bedre miljø langs kysten. Vi foreslår at også Hitra kommune støtter dette tiltaket.
Hitra MDG,
Miriam Aclima Baglund