I Hitra-Frøya 22. november spekulerer Pål Terje Bekken (AP) i om Sistranda skole er for liten. Han kommer frem til at det er den ikke, i og med at skolen er bygd for 350 elever og elevtallet i dag er 317. Dette sier vi, klubben ved Sistranda skole, oss sterkt uenige i.
Dagens 1., 2. og 3. trinn består av paralleller – i stedet for tre klasserom, kreves da seks. Dette har den konsekvensen at lokalitetene som er ment å huse hele 1.-4. trinn, nå bare har plass til 1. og 2. trinn. 3. og 4. trinn er av den grunn flyttet opp på mellomtrinnet, der den ene 3. trinnsklassen bruker kjøkkenet som klasserom. I tillegg til 3. og 4. trinn er det bare plass til 5. trinn – i lokalitetene som er ment å huse hele 5.-7. trinn!
6. og 7. trinn må bruke alternative lokaliteter. 6. trinn bruker et konferanserom i idrettshallen, som ikke er beregnet som klasserom. Lyden var ikke god i dette klasserommet da skoleåret startet. Dette konferanserommet har fått en makeover – etter en stund fikk det lydplater på veggene, så elever og ansatte ved skolen skulle klare å oppholde seg der og lære noe samtidig. Lyden er fremdeles ikke optimal i forhold til at lokalet brukes til undervisning mellom fem og seks timer hver skoledag. 7. trinn bruker skolens musikkrom – som til gjengjeld er flyttet til amfiet. Ingen av disse rommene er beregnet brukt til det de nå brukes til. Amfiet regner seg heller ikke til undervisning, selv etter montering av lydplater.
Ungdomstrinnet har vel nok plass i hvert fall, tenker du kanskje? Det er en sannhet med modifikasjoner. Ja, ungdomstrinnet har nok klasserom, men hva med spesialrom? Det er ett – 1 – grupperom som fire klasser skal dele på å bruke til spesialundervisning. Ja, det finnes flere grupperom, men disse er i bruk til elever som krever en-til-en hele uka.
Det hjelper lite om skolen er bygd for 350 elever, når den per dags dato ikke har plass til de 317 elevene som går der nå. Ingen kan påstå at skolen er stor nok, når skolen må ta i bruk spesialrom og leie inn eksterne lokaliteter for å kunne gi elevene undervisningen de har krav på!
Befolkningsprognosene spår flere elever i tiden fremover, men hvor skal disse oppholde seg, når det allerede i dag er for lite plass til alle elevene? I løpet av de neste 20 årene sier prognosen at elevtallet vil øke ytterligere – noe som betyr paralleller i flere klasser enn det er i dag.
I rådmannens innstilling til budsjett ble det foreslått økt ei stilling for elever med spesielle behov, mens dette gikk ikke formannskapet for og fjernet denne stillingen fra rådmannens innstilling. Sånn som det er per dags dato, så har vi akkurat nok stillinger – og heller for få enn for mange. Elever med spesielle behov krever en-til-en hele uka, og det greier vi så vidt med de stillingene vi har nå. Det er viktig å huske i denne sammenheng at denne elevgruppen har rettigheter. Får ikke elevene med spesielle behov og elevene med spesialpedagogisk undervisning den opplæringen de har krav på, jf. Opplæringsloven § 5-1 (rett til spesialundervisning), så kan skoleeier i etterkant saksøkes for mangelfull opplæring.
Hva da med målet politikerne har satt for skolen? At Sistranda skole (og alle andre skoler i Frøya kommune) skal ha resultater på Nasjonale prøver som ligger over landsgjennomsnittet? Hvordan rettferdiggjør politikerne et sånt mål, når hverken elevene eller personalet ved Sistranda skole har gode arbeidsforhold? I denne sammenheng kan det også nevnes at arbeidsrommene til personalet er for små – i enkelte arbeidsrom er det nå 2 kvm per ansatt, når Arbeidsmiljøloven anbefaler 6 kvm. Hvilke arbeidsforhold legges det av Frøya kommune opp til, for både elever og ansatte ved Sistranda skole? Det er i alles interesse å gjøre noe med plassmangelen ved skolen – uten nok plass, for både elever og ansatte, kan det bli vanskelig å heve skolen opp til det nivået politikerne forventer skal være nådd i år 2020.
På vegne av Utdanningsforbundets klubb ved Sistranda skole,
Marthe Reppe, tillitsvalgt og
Benedikte Steinkjer, vara tillitsvalgt