Folk som aksjonerer er ikke bakstreverske - tvert imot - de vil at framtida skal bli enda bedre!

Folk som reagerer på byggeskikk er ikke bakstreverske! Vi må ta noe av fortida med oss inn i framtida. Noe må vise kontinuitet, at vi kommer fra noe og går videre. Noen av Trondheims kulturminner er over 1000 år gamle, og generasjon etter generasjon trives med deres selskap. Det er dette som gir byen sjel, og slik er det med alle vakre steder og byer, både i vårt land og andre steder. De har sjel, her har folk levd før.

Når vi i dag ønsker oss et urbant liv der vi bor, kan vi mene forskjellig, men alle ønsker vi oss et utvalg forretninger, steder å spise og steder å møte folk, det har vi fått på Sistranda, og alle er vel enige om at den fysiske kvaliteten på slike bygg og møteplasser, ikke forringer opplevelsen, tvert i mot. Men så var det dette med "sjela". Folk valfarter til våre "urbane" områder, som Titran, Sula, Mausund, og det er bra, for på slike steder får også tankene kontakt med historia vår, og historia har en merkelig dragning på oss, det merker de som mister den, også i dag.

I 1904 brant Ålesund ned til grunnen, nesten. Noen spredte trehus sto igjen, men byens kjerne var forvandlet til aske.I denne situasjonen var brannsikkerhet viktig, og da oppbygginga tok til ble dette viktig, og mur ble benyttet, og opp av asken vokste jugendbyen Ålesund. Nå ligger byen der som et enhetlig smykke, med stor attraksjonsverdi. Denne byen har ikke en så gammel historie som Trondheim, men den har en unik historie på vel 100 år. Den er blitt urban i ordets beste forstand, og de gjenværende trehusene har man bevart.Mange byer i vår nærhet har opplevd en lignende historie under siste krig, og har gjenoppstått som byer med et harmonisk og entydig preg. Det er ikke alderen på kulturminner som er det viktigste, men at det er minner i manns mine, og gjerne mer enn det. Det viktigste er at de bærer på minner.

Av og til bør man sortere hva man vil ha, hvor. Alle vil ha ny brannstasjon, og ser betydningen av at den blir så funksjonell som mulig for de som skal jobbe med en så viktig jobb. Når man mener at en slik stasjon ikke skal plasseres i et område som har potensiale til å hyse noe av sjela vår, betyr det ikke at man "er imot brannstasjon", men at et slikt bygg bør plasseres utenfor bygda, og gjerne i et industriområde, slik alle byer etter hvert har gjort.

Når man "bråker" om idrettshus, og materialbruk på videregående skole, er det ikke fordi man er imot skole og idrett, men fordi man mener man må ta hensyn til folk som plutselig har hagen sin kloss inntil idrettshus, eller som leter etter referanser for stålplater på vegger i sin egen bygd. Det fins alltid alternativer! Og her kan det godt være at planlegginga ikke er åpen nok. Jeg tror det skal stor åpenhet til før "urbaniseringa" av Sistranda kommer på rett kjøl, og derfor er planer viktig, og derfor bør det være bannlyst å gå krokveier for å tekkes andre behov, enn de som er synlige for alle!

Hans Anton Grønskag

Flere meninger om dette emnet, og andre saker, finner du på hitra-frøya.no/meninger