At noen leser mitt innlegg, som Fanden leser Bibelen, skremmer meg ikke fra å ta debatten. Ytringsfriheten skal ikke begrenses av den måten å lese en tekst på. Provoserende og ubehagelige meninger må slippe til.

Mitt innlegg handler om makt og avmakt. Svarene på innlegget har så langt vært forsvar av posisjoner og forsøk på å formalisere vekk det innlegget egentlig handler om, makt og avmakt.

I tillegg handler mitt innlegg om det ”folk flest” opplever.

I forrige periode tok jeg opp situasjonen for oss som bor midt i sentrum av Sistranda. Jeg forsøkte å beskrive situasjonen med trafikk, råning og fest-bråk i sentrum. Videre forsøkte jeg å beskrive hvilke konsekvenser dette hadde for nattesøvn og trivsel. I bunn og grunn forsøkte jeg å beskrive et folkehelseproblem, noe som er godt dokumentert i medisinsk forskning. Reaksjonen fra posisjonen var følgende: ”er det flere som mener dette, eller er det bare du”?

Jeg har lyst til å sitere Arnulf Øverland. ”Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!” Svaret fra posisjonen er et eksempel på iskald arroganse.

Dette er ett av mange eksempler på manglende evne og vilje til dialog med ”folk flest”.

I bunn og grunn handler dette om solidaritet. Solidaritet handler om at det ikke betyr noe om du bor noen hundre meter eller noen kilometer unna de som føler på problemet.

Varaordføreren forsøker i sitt innlegg å plukke fra hverandre mine argumenter i ”Rusa på makt”. Han har rett på ett punkt, det er ikke inngått en leieavtale med Gåsø. Dette ble jeg ganske raskt gjort oppmerksom på av andre. Det å bli beskyldt for å servere usannheter i det omfanget varaordfører påstår, er drøyt. Jeg ser fram til en grundig gjennomgang av det som har skjedd i saken.

En av sidene ved saken som må belyses, er hovedutvalget for drift sin behandling av denne og andre lignende saker. Det virker som hovedutvalget har lagt seg på en linje, der dispensasjon har blitt regelen. Regelen skal være at dispensasjon skal være unntaket, ikke regelen. Når en gammel mann blir pålagt å rive et lite tilbygg, samtidig som det rundhåndet blir gitt dispensasjon til å fravike en reguleringsplan, da er det ikke rart at folk reagerer. Vanlige folk vet forskjellen på Jørgen hattemaker og kong Salomo.

Folks rettferdighetsfølelse blir kraftig utfordret av den praksisen Frøya kommune har lagt seg på.

Sistranda har blitt en lekegrind for diverse utbyggere og ambisiøse politikere. En ting har de felles, de bor ikke på Sistranda. Bekken ignorerer denne siden av saken. Hva om den samme belastningen hadde  blitt påført Uttian, Espneset og Strømøya? Raseringen av Siholmen og resten av Sistranda fortsetter, mens sentrale politikere bor trygt i sine små og ”vernede” små grender.

Jeg står fast på mitt standpunkt om at byggingen av brannstasjonen må stoppes. Bygget må flyttes til Melkstaden. Byggingen er et overgrep mot oss som bor på Sistranda. Dette må flertallet i kommunestyret ta inn over seg.

Ola Grønskag