Mattilsynet har kalt Salmars bruk av formalin uforsvarlig og ulovlig. Det begrunner de med at det ikke er godt nok dokumentert hvordan formalin fungerer i forhold til dyrevelferd, resistens, eller miljøpåvirkning.

Det samme har vært årsaken til at Legemiddelverket har avslått søknader om å bruke formalin fra andre oppdrettsselskaper. En søknad Salmar ikke sendte inn, fordi de mener de ikke trengte det. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener Salmar brøt forurensningsloven fordi selskapet ikke hadde utslippstillatelse.

- Vet mye om hvordan formalin fungerer

Paul Johan Midtlyng mener Mattilsynet var alt for bastante mot bruk av formalin. Foto: Privat.

Kyst.no hadde for en tid tilbake et intervju med Midtlyng, der han stusset over Mattilsynets begrunnelse. Han utdyper ovenfor Hitra-Frøya.

- Jeg er skuffet over hvordan Mattilsynet og Legemiddelverket argumenterer når det gjelder formalinbruken. De viser til regelverk og manglende søknader, men gir ingen faglige vurderinger eller argumenter i forhold til den konkrete situasjonen man står overfor på Frøya. Å hevde at vi ingenting vet om formalin, er å villede publikum. Vi vet svært mye om hvordan formalin fungerer, og det finnes for eksempel grenseverdier for formalin både i vaksiner til mennesker og dyr, og for tekstiler (undertøy). Om bruk av formalin er uforsvarlig for fisken, arbeidsstokken eller miljøet krever en faglig, og ikke en formalistisk vurdering sier Midtlyng.

- Men Mattilsynet mener at det er for dårlig dokumentert hvordan formalin fungerer som lakselusmiddel og påvirkning for miljøet?

- Effektene av formalin på folk, dyr, eller miljø er slett ikke ukjente. Formalin brukes jo blant annet som desinfeksjonsmiddel for å begrense oppveksten av encellede parasitter og hjuldyr i ferskvannsoppdrett. Dessuten vet man at formalin fortynnes svært godt og brytes raskt ned både i ferskvann og sjøvann.

-  Jeg forstår selvsagt argumentet om at midler man bruker for å forebygge og behandle sykdom bør registreres som legemidler. Men dagens lusebekjempelse dreier seg ikke om å behandle syk oppdrettsfisk, men er en politisk vedtatt ”strategisk utøybekjempelse” for å skjerme villaks og sjøørret. Og det eneste som er sikkert dersom man tvinger desinfeksjonsmidler til å registreres som legemidler er at de blir 5-10 ganger dyrere, sier Midtlyng.

- Burde flere oppdrettsselskaper fått brukt formalin for å bekjempe lakselus?

- Det har jeg ikke et generelt svar på, men det er viktig at man er villig til å prøve nye løsninger, alt etter hvilke andre alternativer som finnes. Og i den prosessen trenger både oppdrettere, veterinærer, og lokalsamfunnene at fagmyndighetene deltar med sin faglige ekspertise og ikke bare som regelryttere. For å vinne kampen mot lakselusa trenger vi mange og nye våpen, både ikke-medikamentelle metoder som rensefisk og flere nye legemidler. Da er det uklokt å bannlyse noe som virker på formalistisk grunnlag, uten tungtveiende faglige grunner.

- Burde hatt null lakselus

Midtlyng mener også at lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus bør endret til ”null kjønnsmodne hunnlus”.

I et intervju med Intrafish (krever abonnement) nevnte han flere måter å oppnå dette. for eksempel å bruke rensefisk, og å gripe inn merd for merd, før den første hunnlusa blir kjønnsmoden. Og at man ikke bør behandle hele lokaliteter fordi det øker resistensen mot medisiner, som bransjen sliter med.

- Men oppdrettsselskapene i Midt-Norge har i år slitt mye med grensa på 0,5 kjønnsmodne hunnlus. Hvordan skal de klare en grense på null?

- Da må vi rett og og slett utvikle nye medisiner og prøve nye tiltak der hvor slaget står. Nemlig i felten. Vi lykkes sikkert ikke i en jafs, men om vi klarer å få full kontroll i halvparten av merdene og halvparten av lokalitetene, vet vi at livet blir lettere neste sesong  Vi kan ikke være for detaljestyrte av regelverket. Slik blir vi ikke kvitt lakselus, mener forskeren.