Nærings- og fiskeridepartementet vil ha regelendringer på grunn av negative miljøeffekter etter behandling av lakselus. Dette bør skje så tidlig som mulig i 2016, påpeker de.
Det er særlig et stort forbruk av lusemiddel som bekymrer.
Vil stanse blandinger av legemiddel
Tre forhold tar de opp i brevet til Fiskeridirektoratet, som de vil skal komme med et forslag til fremdriftsplan innen 1. desember i år. De ber også Mattilsynet og andre etater bidra.
Selv om Legemiddelverket har godkjent bruken av legemidlene azametifos og pyretroider, viser en ny masteroppgave fra UiB at kombinasjonen av de to midlene øker giftigheten for organismer i miljøet. I tillegg kan det bli økt resistens mot midlene, skriver departementet. Andre blandinger av ulike midler kan ha samme effekt. Derfor vil departementet stanse slike kombinasjoner til man vet mer om konsekvensene de har.
Bruk av flubenzuroner i foret kan påvirke rekefelt og skalldyr som hummer og sjøkreps negativt, fordi avføringen ikke forsvinner fra havbunnen. Selv etter seks måneder reduseres ikke slamet under merdene. Anbefalingen fra Statens legemiddelverk er at en ikke bør bruke disse forstoffene i perioden for skallskifte. Det bør også gå 12 uker før en ny behandling på samme sted. De ber derfor om tiltak som kan motvirke oppsamlingen av sedimentene under merden til mer kunnskap er på plass.
Hydrogenperoksid og lignende stoffer brukes til behandling av lakselus i brønnbåt. Dette stoffet blir så tømt over bord under fart. Selv om stoffene brytes ned relativt raskt i sjøvann, bør de ikke tømmes i nærheten av aktive reke-og gytefelt. Fiskeridepartementet vil derfor ha en slik veiledning som en forskrift og vurdere om det bør være en sikkerhetsavstand i rekefelt.