- De er blitt en god del prøver, og mye arbeid på de som jobber på laben i Bergen, sier prosjektleder Raymond Bannister.

Når denne runden er unnagjort, har forskerne tatt 15.000 individuelle prøver av sjøen rundt anleggene. Alle analyseres for biologisk innhold.

Hitra-Frøya er med når de tar opp sine sedement-feller fra området rundt Salmars anlegg på Rataren. Anlegget er tomt for laks nå, og for det blotte øye innholder fellene ren sjø.  Men prøvetakingen er gjort gjennom hele syklusen, fra utsett av smolt og fram mot slakteferdig laks. Og fellene er satt ut i forskjellige avstander fra anleggene.

- Det er mye mer organisk materiale ved full produksjon, bekrefter Bannister.

For laksen spiser og skiter, og utslippene går ut i havet. Havforskningsinstituttet har tidligere gjort en lignende kartlegging i Hardangerfjorden. Men denne undersøkelsen i det opdretts-tette området i øyrekka utenfor Frøya er mye større i omfang. Og prosjektlederen, som også var med på Hardanger-kartleggingen, kan allerede nå si at denne undersøkelsen vil gi andre resultater.

- Vi ser at havmiljøet har en helt annen "recovery". Resultatene fra Hardangerfjorden ikke kan overføres. Det er noe annet med oppdrett i fjorden i forhold til oppdrett ute i havet, sier prosjektlederen.

De har nå holdt på med dette prosjektet i fire år. Prøvetaking med såkalte sedement-feller er bare en av metodene som brukes.

Prosjektlederen er australer, og med seg på denne turen har han med seg marinbiolog Nigel Keeley fra New Zealand. Med andre ord er det forskere fra "Down under" som denne dagen sjekker hvordan det ser ut "down under" oppdrettsanlegget ute i øyrekka. Det er et stort og internasjonalt team som er involvert i forskningsprosjektet. Det har et budsjett 34,5 millioner kroner, og er finansiert av forskningsrådet.

- Jeg har fått muligheten til å hente de fremste forskerne på området fra hele verden. Det er det største prosjektet som er gjennomført på organisk påvirkning fra oppdrett, og det er stor interesse for det, også internasjonalt. Målet er at vi skal forstå langtidseffektene av oppdrett. Hvor lang tid tar det før havbunnen og havmiljøet blir restituert, sier Raymond Bannister.

Selv om innhentingen av data straks er avsluttet, vil prosjektet gå i to år til. Nå skal det utformes modeller.

- Modellene skal bli hjelpemidler, slik at man kan velge lokaliteter for oppdrett som gir minst mulig negativ miljøpåvirkning, sier Bannister.