ACE (AquaCulture Engineering) er selskapet som sørger for at havbruksforskerne og studenter  kan komme seg ut av laboratoriet og gjøre sine forsøk under  naturgitte betingelser

- ACE er et infrastruktur-selskap som legger til rette for forskning og utvikling. Vi sørger for båter, teknikere, lokaliteter, anlegg og instrumenter som skal gjøre det mulig for forskerne å gjennomføre forskningsprosjekter ute i felt - primært for SINTEF og NTNU, men like mye for andre forskere og studenter både fra Norge og utlandet, forklarer Finn Victor Willumsen, daglig leder i ACE, også kalt Internasjonalt testsenter for havbruksteknologi.

Selskapet har kontorer i Trondheim, der Willumsen jobber til daglig - og Frøya. Her har selskapet kontor i samlokalisering med Havbrukstjenesten og Fiskeridirektoratet. Her jobber Terje Bremvåg og Torbjørn Benjaminsen, som stort sett er ute i båten M/S Torra for å transportereforskere,studenter og andre besøkende til forsøksanleggene, bistå i gjennomføringen av forsøkene eller holde forskningsutstyret ved like.

Inn i Blått kompetansesenter

Willumsen ser lyst på fremtiden i øyregionen.

- Vi holdt tidligere til i Bjugn, men måtte flytte til Frøya i fjor etter at forsvaret la beslag på områdene vi drev forskning på. Da fikk vi muligheten til å etablere oss i verdens navle for lakseoppdrett, ikke bare for produksjon av laks, men også for utstyrsleverandører til bransjen. Nå flytter vi snart  fra Siholmen til Nesset, der det er lettere å legge til med båt. Og fra 2016 flytter vi inn i Blått kompetansesenter, der vi skal stå ansvarlig for den akademiske delen som bl.a.  SINTEF og NTNU representerer. Vi ønsker å være et nav i samarbeidet mellom forskere, studenter, utstyrsleverandører og havbruksnæringen, sier Willumsen.

- Har tro på løsninger

Willumsen har jobbet med lakseoppdrett siden 1984, da han var oppdrettskonsulent for Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne og Agdenes. Han vet at de fleste utfordringer kan løses om man bare vil.

- Oppdrettsnæringen har hatt mange utfordringer opp gjennom tidene, men har vist at den kan hive seg rundt og finne løsninger. Da Hitrasyken og furunkulosen ble et stort problem på 80-tallet, klarte de å utvikle vaksiner og nye driftsformer bl.a. gjennom bruk av bedre lokaliteter som nærmest utryddet sykdommene.

I dag er rømming og lakselus de største utfordringene. Rømming har heldigvis gått mye tilbake de siste årene gjennom systematisk forskning og godt samarbeid mellom aktørene,  Lakselus er imidlertid fortsatt et alvorlig problem for næringen og for villaks og sjøørretbestandene. Men jeg har tro på at det vil løses. Vi er med på ulike forskningsprosjekter, som for eksempel luselaser, leppefisk og luseskjørt. Jeg tror en kombinasjon av ulike teknologier vil bli løsningen på problemet, sier Willumsen.

Samarbeider med Salmar

Fra kontoret i Trondheim har han tett kontakt med selskapets hovedeiere, Sintef Fiskeri og Havbruk, og NTNU.

ACE disponerer SINTEF sine 3 tillatelser og bruker disse som basis for sin forsøksvirksomhet som i 2015 vil bestå av mer enn 25 ulike prosjekter med fokus på teknologi.  De tre tillatelsene, som tilsvarer omtrent tre merder når de er klare for slakting, drives i samarbeid med SalMar, blant annet ved Rataren på Frøya. Den forskning, utvikling og testing av teknologi som forskningstillatelsene gir grunnlag for, vil bidra til å gjøre fiskeoppdrett sikrere, mer økonomisk, fremtidsrettet og bærekraftig.

- Fordelen med samarbeidet med Salmar er at vi kan drive forsøk på lokaliteter med ulike strøm, bølge og temperaturforhold. Da er det mulig å finne ut hvordan anleggene påvirkes av værharde miljøer, eller hvordan nye fôringsmetoder påvirker laksens vekst under ulike forhold, forklarer Willumsen.

- Idiotsikker teknologi

ACE legger også til rette for at studenter fra NTNU og andre forskningsinstitusjoner i både inn- og utland kan bruke deres infrastruktur  til oppgaveløsning. I fjor gikk ACE og Frøya videregående inn i et samarbeid, der skolens elever kan bruke selskapets forskningsfasiliteter.

- Studentene ser på utfordringer som oppdretterne har, men skriver også prosjektoppgaver og masteroppgaver om andre forhold knyttet til det marine. Ikke bare laks, men også tare og andre arter. Jeg har tro på at havbruk vil utvides til mer enn bare laks i fremtiden, slik at man får flere ben å stå på, sier Willumsen.

- Vi jobber også mye med teknologi som kan redusere den menneskelige faktoren når det gjelder for eksempel rømming eller andre ulykker. Teknologien må være lett å betjene og helst så «idiotsikker» at driftspersonalet på anleggene forhindres fra å gjøre feil. De jobber på værutsatte og tøffe arbeidsplasser, og bør derfor ha utstyr som er tilpasset deres arbeidssituasjon best mulig.