30 helger i året pluss ferier og høytider tilbringer Trondheims-paret på hytta ved Straumfjorden på Hitra.

- Det var en som visste av ei hytte som skulle selges her, så da ringte jeg ham, sier Gaare. Han og kona hadde vært på jakt etter hytte ei stund, og Hitra var en favoritt ettersom John også hadde tilbragt barndommens somre her på øya. Hytta var langt ifra så stor da de kjøpte den og tilbygg og renoveringen har foregått siden de siste ti av 21 år som hytteeiere på Straum.

- Vi blir nok aldri ferdig. Det er alltid noe som skal gjøres når man er på hytta. Når vi er her fisker vi, er ute med båten, det er alltid noe garn som skal bøtes eller noe som skal repareres,  eller vi har det sosialt med naboene. Også hender det jo at det kommer en og annen på besøk.

- Fra april til november er vi her så å si hver helg.

Barnebarna er gjerne med

De to barnebarna deres på ti og fire år er også gjerne med på hytta på Hitra.

- Når de er med oss får de gjøre som de vil, så det er klart de vil bli med. De syns det er veldig stas.

Når paret reiser til Hitra, prøver de så ofte som mulig å la det bli en langhelg fra torsdag til søndag.

- Da er fredag avslappingsdag, så gjør vi litt på lørdag og søndag. Vi blir aldri lei av å kjøre veien til hytta. Når vi kjører torsdag ettermiddag og tilbake søndag kveld er det lite trafikk, forteller de-

Får tida til å gå med annet enn TV

Paret har så mye å gjøre når de er på hytta at det er bare de siste par årene de har hatt TV her.

- Her går det på radio. Det er super underholdning. Det er bare litt irriterende at det er lokalradioen fra Møre vi får inn. Jeg fikk tips om å kjøpe meg en DAB-radio, så det gjorde jeg jo, men jeg glemte å tenke på om det var signal for den her nede, og det er det jo ikke, smiler John.

- Nei det er jo knapt nok at vi har telefondekning og kontakt med omverdenen her, ler Sølvi.

Men manglende mobildekning og nylig innkjøp av TV har heller ikke vært noe hinder for at det tiårige barnebarnet deres trives med bestemor og bestefar på hytta.

- Hun er mer opptatt av å finne skjell i fjæresteinene hun, så hun glemmer å lade mobilen. Er det regn har vi et steinprosjekt på gang som vi maler og lager kunst av. Og så vil de gjerne bade når de er med på hytta. Jeg har sagt til henne at hun må si på skolen at hun er for global oppvarming så badesesongen på hytta blir litt lengre, ler John.

Selvkost

- Det koster ingenting å leve heller når vi er på hytta. Vi fisker fisken vi spiser og potetene setter vi selv bakom hytta. Det kan bli fisk hele uka, og det er ikke noe problem å få nok fisk til mat. Jordbærplantene koster litt, men vi må jo ha dessert, smiler John. Det eneste han og kona bruker penger på når de er på Hitra, er drikken til sene sommermiddager og festlige lag utenfor hytta.

- Spriten kjøper jeg da, men vi drikker mindre og mindre. Og egentlig er jeg jo forpliktet til å brenne selv også når jeg jobbe på et sted som lager essenser og har HB som registreringsskilt på bilen, spøker han.

Sosialt på hytta

- Vi føler oss vel ikke som hitterværinger. Det er så mye ramp utpå her, ler John. Men egentlig liker han hitterværingene ganske godt.

- Om du snakker med dem så er de ganske greie å komme i kontakt med. Det er aldri noe problem å få hjelp med noe som helst.

I tillegg til Gaare er det fire andre hytter ned ved denne siden av Straumfjorden. Hytteeierne har ordna seg med bord nede ved sjøen der de samles for sosial prat til langt på sommernatta.

- Det er tre byfolk til og en fra Rena. Da samles vi med noe å ete på og noe å drikke på og gjør som vi vil til langt på natt. Det er ikke alltid like artig å opp å dra garna morgenen etter, sier John og ler igjen.

Handler lokalt

Ekteparet anslår at 80 prosent av det de handler til hytta - både mat og bygningsartikler - det handler de her ute.

- Det er ikke noe vits i å holde på å dra med seg sånt fra byen. Det hender vi handler til Bjarne Johan på Kvenværet eller vi kjører en tur til Frøya, selv om det er fienden til hitterværingene, spøker John.

Det eneste han ikke er fornøyd med som hytteeier på Hitra, er kommunen.

- Skal Hitra satse på å bli en enda større hyttekommune må de gjøre noe. Systemet kan ikke være så tungrodd og saksbehandlingen så lang. Vi kjenner folk som har hytte på Oppdal og der satser de virkelig på hyttefolket. Der kan man gå inn på kommunen og spørre om noe og få svar med en gang. Saksbehandlingstiden er minimal, sier John.

- Ikke på heltid

Sølvi forteller at de også er mye ut på tur.

- I påska var vi på Sandvatnet. Eller vi tar en tur på sjøen og ser på fuglene. Annen hver jul er vi hos sønnen eller datteren vår, men når vi er ferdig med julefeiringen hos dem, drar vi hit. Vi synes det er fint å være her i jula også, forteller hun.

Men de to ser ikke for seg å bli hitterværinger på heltid.

- Nei på sommeren kunne vi tenkt oss å bo her ja, men ikke på vinteren. Om vi skulle bodd her måtte vi bodd mer sentralt. Ikke går det buss her, og ikke er det butikk.

Men paret følger med hva som skjer på Hitra og lokalavisa leses ivrig.

- Det står det jo når det er loppis også vet du som kjærringa må på. Men jeg liker meg på loppis, jeg også. Det er en fin ting. Der kan man kjøpe brukbare billige ting og så treffer man mye folk. Og det fine på Hitra er at om du snakker med folk her, så svarer de deg. De er veldig trivelige. Vi har nok snakka med alle som bor fra Strømkrysset til Asmundvåg også, ler de sosiale flatåsingene.