Statistisk Sentralbyrå (SSB) har sluppet sine nye beregninger om hvordan folketallet i Norge vil utvikle seg de neste tiårene. Statistikken for kommunenivå begrenser seg fram til 2040, og uansett om statistikerne tar på seg pessimistiske eller optimistiske briller, så vil øyregionen sannsynlig være en folkevekst-region i mange år framover ennå.
Se alle detaljene lenger ned i artikkelen.
I de ferske modellene har SSB lagt inn tre mulige utviklinger; Hovedalternativet samt en utvikling dersom lav nasjonal vekst og et tredje alternativ dersom landet fortsetter med høy nasjonal vekst. Uansett modell SSB velger, har de tro på befolkningsvekst på Hitra og Frøya. Også Snillfjord kan vente seg vekst dersom de mest optimistiske prognosene slår til.
Kan bli fra 2.000 til 3.500 flere
Hovedalternativet viser for øyregionen (Hitra+Frøya) som helhet en vekst fra dagens befolkning på ca 9.400 til 11.400 i 2040. Altså er det ventet at vi blir rundt 2.000 flere øyværinger de neste 25 årene.
Skulle landet fortsette i en høykonjunktur, som også vi får ta del i, kan folkeveksten bli vesentlig høyere. Med høy nasjonal vekst beregner SSB 2040-folketallet i øyregionen til hele 12.900, fordelt på 6.000 på Hitra og 6.900 på Frøya. Dette er hele 3.500 flere innbyggere enn i dag.
(I disse Hitra/Frøya-modellene er ikke dagens befolkning i Snillfjord inkludert. Her avgjøres det førstkommende torsdag om deler av kommunen blir en del av Hitra.)
Rådmannen vil dele Snillfjord i tre
SSB befolkningsframskriving 2040:
Snillfjord:
Registrert i dag (2016): 978
Hovedalternativet: 900
Lav nasjonal vekst: 800
Høy nasjonal vekst: 1.000
Hitra:
Registrert i dag (2016): 4.622
Hovedalternativet: 5.300
Lav nasjonal vekst: 4.800
Høy nasjonal vekst: 6.000
Frøya:
Registrert i dag (2016): 4.799
Hovedalternativet: 6.100
Lav nasjonal vekst: 5.500
Høy nasjonal vekst: 6.900
Om statistikken
* Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring.
* Fordi framskrevne tall er usikre, er de avrundet.
* Det vil alltid bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall. Den viktigste årsaken til dette er at vi ikke kan forutsi den framtidige utviklingen nøyaktig for enkeltkomponentene fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og flyttinger. De prosentvise avvikene er vanligvis størst for små kommuner.
* Dødeligheten har sunket såpass jevnt de siste årene at den ikke innebærer noen stor usikkerhet for framskrivingene, bortsett fra for de aller eldste, der dødeligheten er høy og vanskeligere å forutsi.
* For landet som helhet og for mange kommuner er for tiden innvandringen en stor usikkerhetskilde.
* I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ passerer Norge 6 millioner like etter 2030. Det blir i så fall den raskeste millionpasseringen i norgeshistorien.