Halgeir Hammer fra Hammarvika har hatt yrker og jobber som har krevd reising og at han har vært lenge borte. Blant annet har han vært i FNs fredsbevarende styrker. Men de siste 25 årene har han jobbet på Frøya med fast oppmøtested og tid. Da han som fersk pensjonist nå fikk muligheten til å bli med på et norsk handelsskip i linjefart, benyttet han sjansen.
Etter å ha mønstret på Wilhelmsen-skipet «Tarago» i USA, har turen gått gjennom Panama-kanalen, innom øyer i Stillehavet til New Zealand og Australia. Søndag fortalte han på Facebook at han hadde ankommet Melbourne, en av flere australske havner skipet skal innom før det fortsetter til Singapore. Han er nå cirka halvveis på turen sin.
Halgeir holder sine facebookvenner oppdatert med glimt fra reisen, og dagens reisebrev (som er en tankeflukt heim til lokale forhold) har vært publisert på facebook-siden hans.
***
En gang tenkte jeg at når jeg kom til Australia skulle jeg grave gull men planene gikk omkull......
I steden ble det en joggetur på Frøya i dag. Startet heime i Lunde og nådde hovedveien i fint driv.
Der stod det en kamerat og "kaillkauka". Han er flink til det den karen. Herlig med godt voksne menn som har litt igjen av barnet i seg tenkte jeg før jeg løp, les jogget videre.
Busslomma på Nordhammeren ble passert og jeg kastet et blikk i retning av en annen god kamerat. Huset er skjult av noen fæle sitkagraner men jeg kunne skimte eieren utenfor huset. Han så tydeligvis meg for han ropte at jeg måtte velge den rette veien videre. Begge veiene på Nordhammeren fører til Hammarberget og i dag valgte jeg den breie og trafikkerte veien.
På Melkstan traff jeg en gammel arbeidskollega på sykkel i fint driv. Min fart var dessverre ikke noe å skryte av.
På Sistranda midtre som dem sier nå for tiden stod en gammelordfører å pekte. Fikk en ekkel følelse at det var min fart han haselerte med. Sånt er det bare å overse tenkte jeg og løp videre. Jeg har nemlig sett nevnte person jogget, og det var ikke det "spøtt" bedre kan jeg fortelle dere.
Da jeg nådde Ervika stod det en eldre gårdbruker og ristet på hodet. Jeg hadde fått nok negative hint, snudde og satte nesen, og resten av kroppen mot Hammar'n igjen.
På Sistranda stod denne gamle politikeren fortsatt og pekte. Han hadde fått besøk av en forretningsmann og en journalist. Begge sambygdinger av meg. Gründeren så "morskt" på meg mens journalisten gjorde det har bruker å gjøre og stilte meg et spørsmål. E du heim da?
Som vanlig når jeg løper øker jeg tempoet når noen ser meg for å imponere. Pulsen var nærmere 200 og jeg klarte ikke å få noe annet en spytt ut av munnen. Med de av syne ble tempoet betraktelig satt ned. På Rabben fikk jeg med meg at syklisten allerede hadde syklet Frøya rundt og svingte opp til Rabbebfeltet. På Børraune var tempoet redusert til gang og det var bare så vidt jeg gikk fortere enn en som var ute med rullatoren sin. Jeg lot meg imponere av den gamle mannen. Siste biten opp Hammarberget ble et blodslit. Jeg tok meg igjen i nedoverbakken mot sykehjemsavkjørsla og det ble jogging fram mot rund-kjøringa. Siden jeg er mere bygd for fart enn last og utholdenhet ble det en"gårrspurt" derfra og til mål ved Lundeveien. Sitter nå å tenker på dere jeg møtte på dagens trimtur. Dere er bare noen av de som har bygd og fortsatt bygger vår kjære øy, Frøya. Takk til dere for en fin tur. Har nå fått igjen pusten og spørsmål krever svar. Nei, jeg er ikke kommet heim. Er fortsatt i Tasmanhavet, i liten kuling på vei fra fra New Zealand til Brisbane i Australia. Min tankeflukt gjorde jeg med hjelp av Frøyakart på tredemøllen ombord i M/V Tarago.
Ha en flott dag!