Tirsdag havnet lokalavisas Øypatrulje langs Bureisningsveien gjennom Tobbdalen på Hitra. Der får vi øye på Johan Haltland, som holder kjærlig rundt kaldblodsmerra Disi Ø. K, inne i den åpne stallen.

De traff hverandre i fjor høst, men det er først nå de får sjansen til å bli godt kjent med hverandre.

- Jeg kjøpte henne på auksjon for ettåringer på Bjerke travbane. Før det hadde jeg hatt et avkom av moren hennes, som tegnet til å bli en veldig god travhest. Men hun fikk problemer med luftveiene og ganen, så det var ikke annen råd enn å sende henne til slakt, forteller han.

- Var det trist?

- Det er nesten noe av det tyngste som finnes. Jeg måtte få noen andre til å kjøre henne til slakteriet. Jeg ville ikke være med på den biten, sier Johan.

Men nå har han funnet tonen med Disi Ø. K. En vakker toåring, som kom til gårds onsdag i i forrige uke, etter at hun hadde vært på tre måneders temming på Orkanger.

- Hun er snill, men er en dame med egne meninger. Men at hun har litt vilje kan bare være positivt, hvis hun kommer så langt at hun blir brukt på travbanen, mener han.

Men Disi Ø. K hadde et sår i pannen da hun kom, sannsynligvis ble hun sparket av en annen hest. Derfor har det vært noen utfordringer med å få på henne hodelaget. Johan skal prøve igjen i dag.

- I dag skal jeg prøve å venne henne til å ta på ulike typer utstyr. Jeg skjønner at det er vondt hvis hodelaget kommer borti såret, sier Johan, mens han forsiktig legger hodelaget over ørene og nedover mulen, uten å legge bittet i munnen til å begynne med.

Men Disi Ø. K legger bare hodet mot brystet til Johan, som for å vise sin tillit.

Deretter kan han snart legge inn bittet og feste hodelaget.

Begge to ser fornøyd ut, og Disi Ø. K for seg en kos av Johan. Og hun gnir hodet mot brystet hans til gjengjeld.

- Hva er så fint med å drive med hest?

- Det er fryktelig kloke dyr, som kan gi mye positive tilbakemeldinger, hvis du behandler dem på en god måte.

Pensjonisten begynte med travsport for noen år siden, etter at han måtte slutte å arbeide på grunn av yrkesskade.

- Til å begynne med var det mye fordi datteren var interessert i trav og hester. Men da jeg ble pensjonist måtte jeg ha noe å holde på med. Og kanskje kan vi gjøre det bra på travbanen, hvis jeg er så heldig å få henne i gang, sier Johan.

Da gjenstår det å se om det gode forholdet mellom dem fortsetter, når de sammen skal begynne å trene mot travløp på Leangen, og kanskje enda større travbaner. Men det kan først skje når hun er tre år gammel i 2018.  Frem til da gjenstår det mye trening på veiene i Tobbdalen, og travbanen i Neverlia.