Andre nyttårsdag i 2006 var det et mylder av små og store lekelystne på den nyervervede skøyteisen ved Strand skole.

Her er reportasjen i lokalavisa fra den gang:

Fem kamerater tar en kort pause fra tøffe taklinger på den nylig islagte håndballbanen ved Strand skole på årets andre dag.

- Det er artig å spille ishockey, men jeg detter for mye, puster Robin Thomsen (10).

Kameraten Marius Overvik Ranheim (9) mener det ikke gjør så mye.

- Jeg har sikkert fått ei hel juleribbe å lande på etter jula, smiler han.

- Besett mange

Hockeyskøyter, danseskøyter, vintersko og sparkstøtting. Det meste ser ut til å gjøre nytten som fremkomstmiddel over isen. Både unge og voksne skøyter seg

mer eller mindre stødig fram. Isen er det Kjell Arne Sætherbø som har stått for.

–Vi prøvde å legge is for to år siden, men det varte ikke så lenge. Tredje juledag sprøytet vi på vann igjen.

Og med det kalde været vi har hatt i romjula, var skøytebanen klar for bruk allerede samme kveld.

Siden da, har jeg vannet hver morgen og kveld, sier Sætherbø.

Han er far til tre barn som også har brukt skøytebanen flittig.

– Det har vært besett mye folk på isen. Den er opplyst om kveldene og virker å være midt i blinken, sier Sætherbø.

- Feige lag

–Vi har vært på skøyter ved Strandavatnet tidligere i dag, men der var isen humpete. Her er det bedre å spille ishockey, forteller Robin.

Guttene deler inn i to lag og braker sammen i kamp om pucken. Men den ender stort sett i nettmaskene bak det samme målet hver gang.

– Vi er de minste som spiller mot de største. Det er litt feige lag, synes Marius på ni.

–Hvem var det som bestemte lagene?

–De bare fant det på, forteller han, og sikter til Adrian Pedersen Ranheim (10) og Adrian Nystuen Bredesen (11) på det konkurrerende laget – som slår nok en puck inn mellom stengene.

Skiftet til sko

–Åtte – null, konstaterer de fornøyd.

–Nå kan vi skifte lag, gjentar Marius.

Han får medhold, og med ett blir det mer aktivitet også på den andre siden av banen. En av de voksne som har møtt frem, er Anita Thomsen.

–Den nye skøyteisen er et fint tilbud, synes hun.

Føttene har hun godt plantet i et par sko, men bedyrer at også hun har prøvd seg på isen tidligere på dagen.

–Ja. Og bortsett fra at jeg gikk litt på skøyter for et par år siden, er det femten år siden sist. Derfor ble det med en kort tur i dag, smiler hun.

Fant igjen balansen

Ole Reimer har også møtt frem, men siden hans yngste datter bare er åtte måneder, må hun vente før hun får prøve seg på isen. Det hindrer ikke faren fra selv å friske opp i gamle kunster.

–Jeg har allerede vondt i anklene, gliser Reimer, etter et par ustø runder på skøytene.

Det er gått 31 år siden han prøvde skøyter sist, og det var på Grønland.

–Også der likte barna veldig godt å gå på skøyter, forteller han.

Den innflytta øyværingen mener bestemt at balansen hans har blitt noe dårligere. Men snart går svingene unna i raskere tempo, og han husker godt at han som barn var veldig ivrig på å spille ishockey.

–Det kunne vært gøy å arrangere ei turnering på den nye isen, foreslår han.