2016 ble et gullår for lokale og tilreisende ornitologer på Frøya, og i år kom et bombefunn som førte Frøya opp på topp-20-lista over landets kommuner når det gjelder antall fuglearter som er sett.
Noen rister på hodet av ivrige fuglekikkere, utstyrt med kikkerter, teleskop og kamera, som farter land og strand rundt og ser etter fugler. Mange av dem "samler" også på fuglene, registrerer dem, og konkurrerer om å ha sett flest mulig arter.
Enkelte tror at fuglekikking er en hobby for en mindre krets av folk med særinteresser, men sannheten er at fuglekikking på verdensbasis kommer på andreplass etter fotball.
Mange registreringer fra Frøya
I mai 2008 ble den nasjonale databasen for rapportering av planter, dyr, sopp og andre artsgrupper lansert. Databasen består i dag i overvekt av fugleobservasjoner, og mange fugleentusiaster la inn sine gamle observasjoner etter at databasen ble opprettet. I tillegg til har de fortsatt å registrere etter lanseringen. I oktober 2014 var det registrert ti millioner fugleobservasjoner i Norge, og i februar 2016 ble fugleobservasjon nummer 12 millioner rapportert.
Sjeldenhetene flyr i kø til Frøya
Frøya har lokale fuglekikkere, men ikke minst mange tilreisende ornitologer. Den første frøya-observasjonen som er lagt inn i det nasjonale registeret er fra 1902, og tilsammen har 293 personer registrert fugler på Frøya.
På topp-lista
Ikke minst har et aktivt, tilreisende miljø, med base først og fremst på Titran, men også på Sula, bidratt til at Frøya altså ligger på 20.plass over norges (nå) 426 kommuner. Plassen deler Frøya med Haugesund, som begge har 277 fuglearter, mens Farsund i Vest-Agder ligger helt i toppen med imponerende 371 arter. Hitra ligger på 112.plass i kommuneligaen, med sine 217 registrerte arter, og stiger stadig på lista.
For det handler ikke bare om antall arter som kommer innom, men også at det er dyktige fuglekikkere som gjenkjenner artene, og helst dokumenterer dem.
Fire nye i fjor
Når antall fuglearter på for eksempel Frøya har passert godt over 270, sier det seg selv at det kan bli lenge mellom de nye artene. I 2014 ble det for eksempel ikke registrert en eneste ny art på Frøya, mens en eikesanger ga en ny art i 2015. I fjor kom det hele fire nye, da en fargerik bieter ble sett på Sula, knoppsvaner dukket opp på Titran, og en ekstremt sjelden og sky gulltrost så vidt ble observert på Sula. Da en sibirjernspurv slo seg ned på ei fôring på Nordskaget i november, valfartet det folk fra store deler av Norge til funnstedet, og art nummer 276 på Frøya var et faktum.
En sjelden gjest valgte å bli
Så gikk det ikke mange månedene før en ny art kunne føyes til den totale frøya-lista, da ei rødfotand ble oppdaget av Jan-Egil Eilertsen like ved Titran i mars i år. Av andre spennende arter det siste halvåret kan vi nevne vierspurv, blåstjert, rosenstær, toppmeis og skogdue.
Nå lyder Sørfrøyveien Berg som musikk i ornitologiske ører
Og svartstrupetrosten, som riktignok var sett en gang på Frøya tidligere, og som også tiltrakk seg mengder av fuglekikkere da den dukket opp to uker før jul i fjor, den ser ut til å ha meldt adresseendring og slått seg ned på Nordskaget for godt. Den trives godt i Sør-frøyveien 1555, hvor den daglig går til et variert dekket matbord. Men kanskje innser den at den er på villstrå, og i alle fall finner tilbake til sitt normale vinterkvarter i Midt-Østen utpå senhøsten.
Spennede funn blant de vanlige
Nå er fuglene som har tilbragt vinteren i mildere klima på vei tilbake til oss, og til hekkeplassene. Til stor glede for alle som liker fugler, enten man bare nyter synet av dem eller fryder seg over de vakre sangstrofene. Sammen med de "vanlige" artene kan det dukke opp enda mer spennende funn. Da gjelder det at noen legger merke til dem, og helst slår alarm i det lokale fuglemiljøet. For lite kan glede dem mer enn om de får en ny fugleart på lista si.