Ordfører Berit Flåmo hadde torsdag besøk av stortingskandidatene Kirsti Leirtrø (Ap) og Kristian Torve (AUF).

Flåmo ønsket å dem en innføring i havbruksnæringen. De besøkte blant annet SalMar, Guri Kunna vgs, og Blått kompetansesenter.

- Jeg ville rett og slett gi dem opplæring i havbruk, ved at de blir kjent med næringen her ute. Det handler om å få ting under huden på godt og vondt. Og så handler det om direktekontakten vi kan ha, når vi trenger å snakke med noen på Stortinget.

Forstå situasjonen

- Hvorfor er det viktig?

- Det er viktig at den som vi har kontakt med kjenner til øyregionen og har evne til å forstå den situasjonen vi er i.

- Hvilke konkrete saker vil dere at de kan hjelpe til med?

- Jeg har spilt inn det med liggekaia i fiskerihavna på Sistranda, som vi tre ganger har søkt midler fra Kystverket på. Men regjeringen har skalert ned midlene til offentlige kaier, slik at det ikke har vært nok penger til oss. Vi håper at en ny regjering kan øke bevilgningene, sier Flåmo.

- Kan dere hjelpe med det?

- Selvfølgelig vil vi det. Det er veldig greit at Berit har invitert oss her i dag. Vi vil gjerne være hele Trøndelag sine stortingsrepresentanter. Vi sitter begge i fylkestinget, og da er det veldig greit at vi får komme ut hit og få høre hva som er viktig for folk her ute. Det er veldig dumt å komme til Oslo etter valget og ikke ha fått med seg noe om hvordan vi skal representere folket. Det er min motivasjon for å reise rundt i Trøndelag.

Opplæring

Han vil jobbe med spesielt to ting som kan ha betydning for næringslivet her ute.

- Det ene er av fag og yrkesopplæring, ved at alle skal ha en skoleplass, læreplass eller arbeidsplass å gå til. Og at det skapes arbeidsplasser i hele Trøndelag og ikke bare i sentrale strøk. Det har vi fått gode eksempler på hvordan man kan gjøre i praksis her.

- Vi var på landsmøtet for ikke lenge siden, og et av satsingsområdene som ble vedtatt der var havbruk - både eksisterende og nye områder innen havbruk. Da er det utrolig nyttig å komme ut på Frøya og snakke med næringslivet om hva som er utfordringene, og hva som er potensialet. Det er et formidabelt potensiale inne havbruk, også utover produksjon av bare laks. Vi må forstå hva utfordringene og mulighetene er, og se på hvordan vi kan få det til i et bærekraftig perspektiv, mener Leirtrø.

- Hva hører dere fra næringen at utfordringene er?

- Det ene er lakselus, og at de ikke får flere konsesjoner på grunn av lakselusproblematikken her. Dermed må produksjonen flyttes til andre områder.

Arbeidskraft

- Og det andre var tilgangen på arbeidskraft, og særlig faglært arbeidskraft. Der gjør videregående skole sitt samfunnsoppdrag. Og man må skape arbeidsplasser i distriktene for de som har høyere utdanning. Det handler blant annet om flere statlige arbeidsplasser. Det er i distriktene de forsvinner først, ikke i byene. Da mister man de kompetansearbeidsplassene som gjør det vanskelig for par, der kanskje den ene halvdelen har fått seg jobb i havbruksnæringen, og den andre halvdelen ikke har en relevant arbeidsplass å gå til. Da kan det hende at de heller flytter til Bergen, der det er relevant jobb til begge to. Nøkkelen til å unngå sentralisering er nye arbeidsplasser. Der er Berit kjempedyktig, for hun skjønner at næring er det viktigste for å få vekst i kommuner, sier Torve.

- En annen ting vi fikk med, helt på siden av dette, var mobildekning. Det skal vi hjem og gjøre noe med, sier Leirtrø.

- Hvordan skal dere gjøre det?

- Regjeringen kuttet tilskuddet til fylkeskommunen for utbyggingen av mobildekning. Når man baserer seg på at det skal være kommersielt lønnsomt, så må det offentlige inn og bidra til at man får full mobildekning i distriktene. Derfor har vi har bevilget penger i årets budsjett til mobildekning. Vi har et samarbeid med kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen, som bidrar med en tredel av utgiftene hver. Mobildekning er det som er avgjørende for næringsutvikling og bosetting. Det har etterhvert blitt et konkurransefortrinn for byene, derfor må vi gjøre noe med det.

- Hvordan vil dere vektlegge øyregionen i forhold til andre regioner i Trøndelag, med tanke på at vi står for over 40 prosent av verdiskapningen i fylket?

- Det største kapitlet i industriprogrammet vårt handler om hav og havbruk. Og når vår egen statsministerkandidat sier at han også skal være havminister, så er det et signal som taler for seg selv, sier Torve.

Vei

- Vi har jo jobbet med Flatvalveien en stund, og vi har prioritert Lakseveien. Vi har hatt noen diskusjoner rundt verdien av næring, fordi man snakker ofte om årsdøgnstrafikk, som kan være lav i forhold til for eksempel Trondheim. Men så er det som fraktes så verdifullt. Og det er bakgrunnen for at Lakseveien er satt i gang, sier Leirtrø.

Torve vil jobbe for mer videreforedling av laks og annen sjømat lokalt.

- Da handler det om å legge til rette for det, ved at veien utbedres, mobildekningen er på plass og at tilgangen på kompetanse er der. Slik som Blått kompetansesenter, som sitter og klekker ut nye ideer for hvordan man kan øke verdiskapningen. Det er nettopp det man trenger for at Frøya skal vokse enda mer.