Mattilsynet advarer nå mot å spise skjell i Hitra- og Frøyaregionen.
Analyseresultater av kamskjell uttatt i øyregionen den siste tiden viser høye nivåer av PSP toksiner.
Vanligvis vil algegifter akkumuleres i de ikke-spiselige delene (fordøyelsessystemet) i kamskjellet. PSP er en algegift som er vannløselig, og giften kan også forekomme i de spiselige delene, som gonade og muskel. Analyseresultater av kun muskel og gonade av kamskjell uttatt fra området har vist PSP-verdier over faregrensen, opplyser Mattilsynet.
Symptomer
Marine algetoksiner omfatter en rekke toksiner, fordelt på flere hovedgrupper. De som er mest aktuelle i dag i næringsmiddelsammenheng i norske skjell, er de paralyserende (PSP) og de diarégivende (DSP) algetoksinene
- Symptomer på en PSP-forgiftning observeres etter ca. 30 minutter. Inkubasjonstiden er avhengig av toksinnivået, og kan være lengre. De første symptomer er nummenhet i lepper og i munnen pga lokal absorpsjon av PSP-toksiner. Disse følelsene sprer seg til ansiktet og nakken. Ofte oppleves prikkende følelse i fingre og tær, samt hodepine og svimmelhet. Man føler seg slapp og “svevende”, og får utydelig tale. Nedsatt motorisk evne er vanlig, og etter hvert utvikles problemer med respirasjonen, først som trang strupe. Under alvorlige forgiftninger opptrer muskulære lammelser. Dødsfall skyldes lammelse av respirasjonsorganene. Man kjenner ingen spesielle motgifter mot PSP-toksinene. Følgelig er klinisk behandling av pasienter rettet mot ventilasjonshjelp eller aktiv tilførsel av oksygen. Dersom pasienten ikke har kastet opp, kan man også tømme magen for toksin, eller tilføre aktivt kull. Normalt har man ingen seneffekter etter en PSP-forgiftning hvor man har overlevd akuttfasen, forklarer Mattilsynet.
Alger
Alge-slekten Alexandrium som er den dominerende mht PSP-forgiftninger i vårt land. Alexandrium-slekten dukker opp i vannmassene tidlig på våren, og viser store lokale variasjoner, både når det gjelder geografisk fordeling og konsentrasjon i sjøen.
Skjell, og særlig blåskjell, har vært kjent som den viktigste kilden for PSP-forgiftninger. Imidlertid kan PSP-toksiner også påvises i andre organismer som snegler, krabbe og hummer.