Det var en dramatisk historie mannskapet på to kunne fortelle, etter at de i full fart måtte hoppe i sjøen, for å unngå å bli med den drøyt 13 meter lange katamaranen ned. Det var bare flaks at liv ikke gikk tapt 26.august i fjor.

Slik beskriver havarikommisjonen hendelsesforløpet de få minuttene fra Hovedredningssentralen ble varslet og båten sank. Da befant båten seg i Edøyfjorden utenfor Grisvågøya på Møre, under en tur fra Hemnefjorden til Kristiansund.

Fort: De to ombord i Frøy Viking fikk knapt tid til å ta på seg overlevelsesdraktene, før båten sank. Bildet er tatt av Kim André Bjerkestrand, ombord på Kystekspressen.

Ble fanget i styrhuset

- Kl. 19:27:14 kalte driftslederen på Frøy Viking opp på kanal 16 på VHF og spurte om noen fartøyer kunne høre dem. De fikk umiddelbart svar fra et fiskefartøy som befant seg i området. Samtidig med at driftslederen kommuniserte på VHF iførte matrosen seg redningsdrakt. Driftslederen orienterte om at de prøvde å komme seg innaskjærs fordi de tok inn mye vann og at de var usikre på om de ville rekke det. Siste informasjon fra Frøy Viking kom på VHF kl. 19:29:40 hvor matrosen rapporterte at de måtte forlate fartøyet. Samtidig med at matrosen kommuniserte på VHF iførte driftslederen seg redningsdrakt. Frøy Viking la seg stadig mer over mot styrbord og driftslederen tok seg ut av styrhuset. Han sto i leideren og holdt døren oppe mens han ropte til matrosen at han skulle komme seg ut. Matrosen skulle bare dra opp den siste delen av glidelåsen på redningsdrakta da Frøy Viking la seg over på siden mot styrbord. Vannet fosset inn døra til styrhuset og driftslederen klarte ikke lenger å holde døra, som slo utover, åpen. Styrhuset fyltes raskt med vann og matrosen kom seg heller ikke ut gjennom lugaren og tørkerommet. Med stadig økende slagside og økende vannfylling befant matrosen seg i en svært kritisk situasjon. Han fløyt oppover i styrhuset hvor luftlommen ble mindre og mindre. Han konstaterte at bare to av fem terser i babord vindu var tilsatt. Han åpnet tersene og fikk dermed opp vinduet. Matrosen klarte å dra seg ut gjennom vinduet.

Frøy Viking sank raskt etter at matrosen hadde kommet seg ut. Matrosen og driftslederen tok seg bort til hverandre og konsentrerte seg om å holde sammen. De observerte at redningsflåten som var lokalisert på styrhustaket av Frøy Viking kom til overflaten, blåste seg opp og forsvant med vinden. De hadde ikke mulighet for å komme seg bort til flåten. De to holdt sammen i sjøen til de ble plukket opp av «Pick-up»-båten til brønnfartøyet Ro Fjell, omtrent en halv time etter at de forlot Frøy Viking.

Utett luke

Slik beskriver havarikommisjonen årsaken til at båten sank.

- Om ettermiddagen fredag 26. august 2016 seilte arbeidsbåten Frøy Viking fra Hemnfjorden under gode værforhold. Det var en besetning på to mann om bord og kursen ble satt mot Kristiansund. Underveis forverret værforholdene seg og besetningen opplevde «en del sjøslag». I den siste perioden før forliset slo bølgene over baugen. Ved et tidspunkt oppdaget besetningen at Frøy Viking hadde fått slagside og at det var vann på dekk på styrbord side.

Etter dette opplevde de at utviklingen gikk svært fort. Frøy Viking la seg stadig mer over mot styrbord og driftslederen tok seg ut av styrhuset gjennom døra i akterkant. Vannet fosset inn døra til styrhuset som raskt ble fylt med vann. Matrosen som fortsatt befant seg i styrhuset klarte å ta seg ut gjennom et vindu på babord side. Før besetningen forlot fartøyet hadde de fått på seg redningsdrakter og rakk å få varslet omverdenen. De to ble berget opp av sjøen av en båt som kom til omtrent en halv time etter at Frøy Viking forliste. Havarikommisjonen mener at skansekledningen rundt fordekket hadde for lite lenseportareal, noe som førte til at fordekket ikke ble drenert tilstrekkelig raskt. Vannet som samlet seg på fordekket trengte ned i forpiggen gjennom en utett dekksluke på styrbord side forut. Den mangelfulle tettheten var forårsaket dels av lukas tekniske utførelse og dels av mangel på vedlikehold. Manglende tetthet i skottene mellom maskinrom og forpigg ga vannet anledning til å spre seg i fartøyet og gav økende slagside. Den økte slagsiden førte også til at aktre dekksluke som var av tilsvarende standard som forre dekksluke, etter hvert ble eksponert for sjø på dekk. Økt slagside førte også til at ventilasjonsåpningene til maskinrommet ble neddykket. Disse åpningene var for lave og manglet lukningsmidler. Dette bidro også til at maskinrommet ble raskere vannfylt og at ulykken utviklet seg til et totalforlis.

Frøy Viking før den sank.

Rederiet har gjort tiltak

Havarikommisjonen ber nå Sjøfartsdirektoratet om å gjøre tiltak for å hindre lignende ulykker.

- Det var ikke etablert myndighetskrav relatert til bygging og utrustning av arbeidsbåter med største lengde under 15 meter da Frøy Viking ble bygget i 2011, men Sjøfartsdirektoratet fastsatte 19. desember 2014 ny forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip. For nye fartøy medfører i stor grad innføring av denne forskriften at de sikkerhetsproblemene som var fremtredende og førte til forliset av Frøy Viking ivaretas. For eksisterende fartøy som er bygget i henhold til Nordisk Båtstandard (NBS) er også mange av de byggetekniske kravene i den nye forskriften ivaretatt. At store deler av forskriften ikke ble gjort gjeldende for eksisterende fartøy innebærer at sikkerheten for mindre lasteskip bygget før forskriften ble fastsatt ikke økes tilsvarende som for nye fartøy. Dette gjelder spesielt om de eksisterende fartøyene heller ikke tilfredsstiller NBS. Det er usikkert hvor mange eller hvilke eksisterende fartøyer dette gjelder. Med bakgrunn i undersøkelsen retter SHT en sikkerhetstilråding til Sjøfartsdirektoratet om at de i samarbeid med næringen identifiserer og implementerer nødvendige tiltak for å øke sikkerheten for eksisterende mindre lasteskip på områder hvor forskrift 19. desember 2014 nr. 1853 om bygging og tilsyn av mindre lasteskip ikke er gitt tilbakevirkende kraft. Rederiet som opererte Frøy Viking har i etterkant av ulykken gjennomført operasjonelle tiltak, herunder interne samlinger med tema «Sikker seilas» og oppgradering av sikkerhetsstyringssystemet. Med ett unntak har samtlige av rederiets fartøyer under 15 meter vært underlagt kontroll av godkjent foretak som blant annet har til hensikt å påse at fartøyet er tilfredsstillende vedlikeholdt. I denne forbindelse vil blant annet lukepakninger bli kontrollert.