Guri Kunna videregående skole, med skolesteder både i Sistranda og Fillan, har fått i oppgave fra Sør-Trøndelag fylkeskommune å finne en ny modell for å organisere studiespesialisering ved skolen.

Det samme ble gjort med yrkesfagene ved skolen i 2008, da begge skolene hadde delvis parallelle yrkesfagtilbud. I dag tilbyr ingen av skolestedene samme yrkesfaglige utdanningstilbud. Tre av de yrkesfaglige utdanningene ligger i dag på Frøya og fire på Hitra.

Nå er det altså studiespesialiseringen sin tur.

- De ulike modellene begynner nå å bli tydeligere, og jeg merker at engasjementet blant elever og ansatte øker. Enkelte elever og ansatte kan bli berørt ved at de vil måtte forflytte til et annet skolested enn der de bor. Det er mange som begynner å engasjere seg i prosessen. Derfor er det viktig å si at vi ennå ikke har tatt noen valg, og at prosessen vil fortsette i fase to. Nå skal de ulike modellene presenteres for alle involverte, og en beslutning om hvordan studiespesialiseringen skal organiseres vil bli gjort etter innspill fra alle parter, sier rektor Espen Arntsberg til lokalavisa Hitra-Frøya.

Vil ikke forbli som i dag

I dag er elevene som går studiespesialisering fordelt på både Frøya og Hitra skolested. Rektor Espen Arntsberg har siden i fjor høst jobbet med å utrede fire ulike modeller som kan oppnå målene i bestillingen fra fylkeskommunen.

En av modellene er dagens modell, og det er ganske klart ut fra fylkeskommunens bestilling at den ikke vil bli ført videre, forteller rektoren til lokalavisa.

- Fylkeskommunen ønsker rett og slett at tilbudene ved studiespesialiseringen skal bli bedre. Elevene skal få flere programfag (valgbare fag), flere fordypningsmuligheter, og det skal bli større elevgrupper. Det skal føre til et mer stabilt programfagtilbud. Fylkeskommunen ønsker at det skal være svært liten grad av overlapping i programfagene ved de to studiestedene. Det vil og føre til et mer robust fagmiljø for de ansatte, sier Arntsberg.

I følge Arntsberg er ulempene med dagens modell blant annet at elevene får for få programfag å velge blant, for få fordypningsfag, at det er mange sammenslåtte timer på tvers av klassenivå, og at lave elevtall kan gjøre det usikkert om enkelte fag tilbys de enkelte år.

De ulike modellene

De ulike modellene ble presentert for elever, lærere, fagorganisasjoner og skoleutvalget i vår, og etter en runde med innspill fra de samme partene har Arntsberg lagt til modell nummer fem og seks, som begge har hele ni ulike variasjoner.

De nye modellene innebærer alt fra modell 2, som er som i dag men at programfagene innenfor realfag tilbys bare på det ene skolestedet, mens programfagene innenfor språk, samfunnsfag og økonomi tilbys ved det andre skolestedet - til ytterligheten i modell 6 at alle tre årene på studiespesialisering samles ved et skolested og påbygging ved det andre skolestedet.

Samles til ett av skolestedene?

- Alle modellene har ulike forslag om at hele eller deler av studiespesialiseringen samles på bare ett av skolestedene. Det gir blant annet flere programfag innenfor de to programområdene enn i dag. Mange av disse modellene er også kombinert med flytting av et yrkesfag til motsatt skolested for å utligne elevtallene for skolestedene, forklarer rektoren.

- De yrkesfagene som er vurdert som mulig å flytte er elektrofag, helse- og oppvekstfag eller service og samferdsel da en flytting av disse ikke krever store investeringer. Alle disse tre yrkesfagene ligger i dag på Hitra, forteller han.

Fagforbundene vil samle alt under ett tak

Det er også - ifølge rektoren -  et ønske fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforening på Frøya om å starte en prosess for å samle hele skoletilbudet under ett tak.

- Nå begynner andre fase i prosessen, som skal ende i en beslutning før jul. Den endelige modellen skal innføres fra skoleåret 2018-19, sier Arntsberg.