Kommentar:

Derfor skriver vi mye om plastsøppel de neste dagene

Alle vet at det flyter av plast i fjæra rundt Hitra og Frøya. Men hva gjør plasten med fisken, dyrene, fuglene og oss mennesker? Blir vi forgifta av det? Det har lokalavisa tenkt å finne ut de neste dagene.

Bjørn L. Rønningen, redaktør i lokalavisa 

Nyheter

Kommentar


I dag starter lokalavisa Hitra-Frøya serien «Blir vi forgifta?».

Vi starter med reportasjen fra Mausund, der arbeiderne har plukket 120.000 liter plast på én måned, et ufattelig stort berg av søppel som ikke er mulig å forestille seg før man ser det. Og de er bare såvidt igang med arbeidet, som også påvirker dem følelsesmessig.

Vi skal videre bli med ut på forskningsskipet for å se hvordan ekspertene jobber for å finne svar på følgene av vår menneskelige forsøpling. Og vi skal de neste dagene ikke minst få se - både gjennom video, bilder, mikroskop-detaljer og vitnesbyrd fra folkene som jobber med dette spørsmålet - hvordan plasten påvirker fisken, dyrene og fuglene. Og da er det også naturlig å stille spørsmålet: Blir vi mennesker forgifta også?


Har samlet 120.000 liter plast i øyrekka

Har vært på gråten flere ganger  

Plastforurensingen i øyrekka går på følelsene løs.

 

I forrige uke tilbragte to av våre journalister mye tid sammen med ryddegjengen som plukker enorme mengder søppel på og ved Mausund. Noen har det som jobb, andre stiller opp på frivillig basis. Mengdene er ufattelige. Men det er egentlig ikke sjokkerende i seg selv. Vi øyværinger vet dessverre at det flyter alt, alt altfor mye søppel i sjøen. Plast i alle tenkelige former og størrelser, som hoper seg opp i lune viker langs Hitra og Frøya. De årlige ryddeaksjonene her og andre steder langs Norskekysten klarer dessverre å fjerne bare en liten promille av problemet.

For det som nok enda verre er, er plasten som fjæresteiner, havet og annen mekanisk påvirkning har malt i små, små biter. Mikroplast. Det som ikke er synlig med det blotte øyet, men som vi ser så altfor tydelig når vi tar jordsmonn og dyrevev inn under mikroskopet, eller legger dyr på operasjonsbordet.


Mikroplasten kan spre miljøgifter - slik jakter forskerne på funn

Vi ble med forskningsfartøyet på miljøovervåking utenfor Mausund

 

Vi har de siste dagene også tilbragt mye tid sammen med forskere og lærere, og vi har drevet research blant landets beste på temaet. Spørsmålet er altså: Blir vi forgifta?


Hver dag blir det produsert og kastet mengder av plastavfall, og en stor andel havner i havet og gjør skade på miljøet. Forskerne tror at så mye som 70 prosent av plastavfallet som havner i sjøen, synker til bunnen, resten fraktes med havstrømmene og danner gigantiske søppeløyer i verdenhavene. Og mye skylles også inn på land.

Hva skjer oppover i næringskjedene? Finner vi igjen den samme mikroplasten i maten vi spiser? Og kan vi mennesker også bli syke av det?


Følg oss de neste dagene, så skal vi forhåpentlig gi deg mer kunnskap om følgene av det du ser i fjæra.


Bjørn L. Rønningen, redaktør i lokalavisa