Skoleeleven Tea Broholm mener debatten rundt omorganiseringen av studiespesialiseringen ved Guri Kunna videregående har kommet skjevt ut.

- Jeg går ikke studiespes selv, men jeg føler at jeg må snakke for mange som ikke tør å si sin mening. Det er mange på første og andre-året studiespesialisering både på Frøya og Hitra som er positive til at studiespesialiseringen blir lagt til ett av skolestedene, fordi det vil gi dem et bedre studietilbud, med mulighet til å ta flere programfag. I dag er tilbudet for dårlig. Det er jo det saken egentlig handler om. Men etter alt oppstyret som har vært i media og på sosiale medier, med underskriftskampanje mot at studiespesialiseringen skal samles, så er de redd for å si hva de mener, sier Tea Broholm.

Hun bor på Frøya, men går andre året helsefag på skolested Hitra.

Underskriftskampanjen hun snakker om er startet av en gruppe elever på Frøya, som har denne begrunnelsen for at studiespesialiseringen ikke skal samles:

- Vi vil ikke at hverken Frøya eller Hitra skal ha en ren yrkesfagsskole. Vi vil heller ha en kort skolevei enn noen ekstra fag å velge mellom. Vi vil heller ha tid til idrett, lekser og fritid i stedet for å sitte på en buss. Vi vil ha studiespesialisering på både Hitra og Frøya.

De har som mål å samle minst 2.000 underskrifter.

Men Broholm mener det er mange som mener det motsatte.

- Det er mange som har prøvd å si sin mening på Facebook eller andre sosiale media, om at de vil ha samlet studiespesialisering på ett sted, og er villig til å ta buss i 20 minutter for å få et bedre studietilbud. Men da har de blitt hånet i kommentarfeltene. Det har jeg sett mange ganger. Da tør de ikke lenger si hva de mener. Diskusjonen har blitt veldig useriøs, mener Broholm.

Hun mener debatten har tatt feil retning, og at den egentlige hensikten med omorganiseringen av studietilbudet har kommet i bakgrunnen.

- Jeg skjønner ikke hvor dette har startet hen, for det er jo ingenting som er bestemt. Det er seks ulike forslag til modeller for organisering av studiespesialiseringen, som rektor Espen Arntsberg har fått i oppdrag fra sine sjefer om å utrede. Og i hver av de seks modellene er det flere alternativer. Men nå dreier diskusjonen seg bare om én av modellene.  Mange som har skrevet under på underskriftsaksjonen vet ikke hva de har skrevet under på. De tror det handler om at studiespesialiseringen ikke skal bli flyttet. Men det handler om så mye mer enn det. Det handler om at studietilbudet skal bli bedre enn i dag. Det er viktigere enn at man må reise litt lenger for å komme til skolen. Er det fremtiden sin elevene bør tenke på – eller er det den ekstra halvtimen de kan sove om morgenen. Jeg hører flere si at de vil flytte til byen for å gå på skole der hvis de må reise til et annet skolested enn de går i dag. Men de glemmer at det gjerne tar lenger tid å komme seg til skolen når du bor i byen, mener Broholm.