Spørsmålet om skrivemåten ”straum” eller ”strøm” i Frøya kommune førte tidligere i år til store protester etter at Kartverket vedtok skrivemåtene Straumen, Straumskaget,  Straumøya, Straumøyvågen og Straumøybotnen.

Frøya kommune klaget på vedtaket og ønsket gjennomført skrivemåte i alle tilfeller med ”Strøm” i stedet for ”Straum”.

Etter klagen vedtok Kartverket å gjøre om tre skrivemåter slik at det ble Strømøya, Strømøyvågen og Strømøybotnen. Disse tre skrivemåtene ble gjort om fordi det er dokumentert at uttalen av navnet Strømøya er konsekvent gjennomført med -ø.

Straum i de andre navnene

I andre Frøyanavn med skrivemøten strøm/straum, vedtok Kartverket skrivemåten straum i alle navnene, som er i samsvar med hovedregelen om normering i stedsnavnloven og tilråding fra Stedsnavntjenesten.

Frøya kommune har også klaget på dette, og ønsker skrivemåten ”strøm” i alle tilfeller.

- Den uttalen vi identifiserer oss ned

Kommunen viser til at substantivet uttales strøm (uten diftong) av storparten av kommunens innbyggere.

- Dette er den uttalen vi identifiserer oss med og som derfor bør vektlegges når skrivemåten for naturnavnene skal fastsettes, uttaler kommunen.

Kartverket på sin side viser til Stedsnavnloven der det heter at skrivemåten skal ta utgangspunkt i nedarvet lokal uttale.

- Selv om talemålet er i endring, er det «straum» som må regnes som nedarvet, fastslår  Kartverket som opprettholder sitt vedtak om at ”straum” blir opprettholdt.

Det medfører  skrivemåtene for disse lokale navnene blir: Straumen, Straumskaget , Andøystraumen, Bekkastraumen, Dragsnesstraumen, Kustraumen, Kvernøystraumen, Langstraumen, Litlstraumen, Staulstraumen og Trøastraumen.

De vedtatte skrivemåtene Strømøya, Strømøyvågen og Strømøybotnen er ikke blitt påklaget, og skal skrives med ”ø”.

Siste ord ikke sagt

Siste ord er likevel ikke sagt. Når klager ikke får medhold i klagesaken, skal saken sendes til Klagenemnda for stedsnavnsaker. Dermed blir det denne nemnda som gjør en siste vurdering og endelig vedtak i navnesaken.