Havmerden blir flytende laboratorium

Salmar går inn med ti millioner til NTNU-professorat

Gustav Witzøe i lufta når Havmerden ble slept til sin lokalitet på Frohavet. (foto: Terje Svaan) 

Nyheter

I en pressemelding forteller NTNU og Salmar om samarbeidet mellom universitetet og havbruksselskapet, der Salmar ASA går inn og støttet et professoriat innen havbrukskybernetikk.

"Havbasert fiskeoppdrett krever avanserte beslutningsstøttesystemer og høy grad av automatisering for at disse målene skal kunne nås. Ocean Farm 1, som eies av SalMar, er verdens største flytende havlaboratorium. Det er et fullskala pilotanlegg som tillater forskning på biologiske og teknologiske aspekter ved fiskeoppdrett til havs som hittil ikke har vært mulig. Ocean Farm 1 er utstyrt med det ypperste innen instrumentering og sensorsystemer for havbruksindustrien, som gir unike muligheter til å samle inn store mengder data i sann tid om fisken og miljøet i havmerden. Professoratet i havbrukskybernetikk er en tverrfaglig satsing som kobler områdene teknisk kybernetikk, biologi og havbruk. Det vil fungere som kunnskapsbase og bindeledd mellom havbruksnæringen og akademia. I tillegg til SalMar, er også Kongsberg Maritime en viktig samarbeidspartner i denne aktiviteten. Det nye professoratet skal dessuten bidra til å rekruttere flere studenter til akvakulturfeltet, og på den måten sikre tilgang på høyt kvalifisert teknologisk kompetanse til næringen" skriver de.


Hva er en havmerd?
  • Havmerden «Ocean Farm 1» er verdens første oppdrettsanlegg til havs, og ligger på Frohavet utenfor Trøndelagskysten.
  • I motsetning til andre oppdrettsanlegg som ligger i fjorder og langs kysten, ligger havmerden til havs. Med en kapasitet på 6 240 tonn fisk, er havmerden så stor at den krever åtte oppdrettskonsesjoner.
  • Havmerden «Ocean Farm 1» er et pilotanlegg, der forskning, utvikling og testing foregår samtidig med oppdrett av inntil 1,6 millioner laks. Havmerden har åtte utviklingskonsesjoner, som er tildelt for å utvikle et konsept med en havmerd basert på offshoreteknologi.
  • Havmerden har en diameter på 110 meter, en høyde på 68 meter og et volum på 250.000 kubikkmeter, som tilsvarer over 71 ganger vannmengden i alle bassengene i Pirbadet til sammen.
  • Kilder: Salmar.no, barentswatch.no, pirbadet.no, fiskeridirektoratet
 

  – For SalMar er det hjelp til selvhjelp å bidra økonomisk til et professorat som vil forsterke NTNU som et globalt ledende forskningsmiljø innen havbruk, og samtidig bidra til å utvikle vår virksomhet, sier Gustav Witzøe i Salmar.


 

– Det er med glede vi stiller vår flytende forskningsstasjon til disposisjon for dette viktige arbeidet. NTNU vil her på fritt og selvstendig grunnlag kunne samle data og foreta analyser som kan bidra til å utvikle en enda mer bærekraftig og kunnskapsbasert oppdrettsnæring. Ved å videreutvikle kjernekompetansen innen havbruk i Norge, vil vi også styrke norsk industris og oppdrettsnærings konkurranseposisjon internasjonalt. Et forskningsmiljø i verdensklasse som gir næringen utfordringer og økt kunnskap er et viktig bidrag til at SalMar kan forsterke sin posisjon som en globalt ledende produsent av sjømat, sier salmargrûnderen.


Eksklusivt intervju: Slik tror Gustav Witzøe fremtidens oppdrett blir

Bli med ut til giganten som rommer 71 Pirbad og fire Tryggvason-statuer

Salmar tror fremtiden for bærekraftig vekst i oppdrettsbransjen er å flytte fra fjord til hav, og en helt ny regulering.

 

- Dette vil være det største teknologiske spranget for oss siden dynamisk posisjonering ble utviklet for 40 år siden, sier instituttleder ved teknisk kybernetikk, Morten Breivik. 

– Teknologi for dynamisk posisjonering av skip og plattformer har vært en forutsetning for olje- og gasseventyret på norsk sokkel, og vi står nå på terskelen til utviklingen av banebrytende ny teknologi for havbruksnæringen. Sammen skal vi bidra til å bygge landet, fastslår Breivik.

Direktør for NTNUs satsingsområde NTNU Havrom, Ingrid Schjølberg, sier det er svært gledelig at dette professoratet kommer på plass. 

– Havbruksnæringen er i endring, og automatisering vil være en nøkkelteknologi for å bidra til mer effektiv og sikker drift. NTNU etablerer sammen med havbruksnæringen kapasitetsløftet Brohode Havbruk 2050. Det har som mål å bidra til økt samarbeid mellom NTNU og næringen. Professoratet vil være en viktig kapasitet i denne satsningen, sier Ingrid Schjølberg.

– Jeg er glad for at SalMar med dette tar et viktig samfunnsansvar for å utvikle havbruk til en mer fremtidsrettet og kunnskapsdrevet næring, sier rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

– Professoratet vil bygge bro mellom Norges ledende forsknings- og utdanningsmiljø innen kybernetikk og verdens fremste kompetansemiljø innen havbasert oppdrett av laks. Sammen skal vi bidra til utvikling av ny kunnskap og løsninger som sikrer bedre fiskevelferd, mer effektiv drift og økt bærekraft i havbruksnæringen, sier Gunnar Bovim.

I følge Adresseavisen legger Salmar inn ti millioner kroner over fem år til professoratet.