Flertallet i Hitra kommunestyre vil dekke inn deler av kostnadene i neste års kommunebudsjett ved at Hitra heretter benytter seg av muligheten til å ilegge eiendomsskatt på alle typer næringseiendom hos alle bedrifter på Hitra, store som små. Det ble klart etter at kommunestyret i dag vedtok neste års kommunebudsjett.

Per i dag har som kjent kommunen eiendomsskatte-inntekter på verker og bruk, som arbeidsmaskiner for de største bedriftene, og for vindparken og fra Tjeldbergodden.

- Regjeringa reduserer våre muligheter til eiendomsskatt. Hvis vi skal beholde litt av det vi har igjen, er vi nødt til å innføre mer generell eiendomsskatt. Skatt på næringseiendom har vi ikke hatt før. Men regjeringa gir her skattelette for statseide bedrifter og store konsern, og så omfordeler de skattebyrden til lokale bidrag som rammer alle, sa ordfører Ole L. Haugen (Ap) da han argumenterte for flertallskonstellasjonens budsjettforslag.

Hilde Jørgensen og Sosialistisk Venstreparti leverte i tillegg et forslag om at man innfører generell eiendomsskatt på Hitra. Miljøpartiet De Grønnes representant Miriam Baglund varslet at hun ville støtte dette forslaget. Men dette forslaget oppnådde kun fem stemmer og falt.

Mindretallet ville bruke av havbruksfondet

Opposisjonspartiene ville bruke av forventet inntekt fra havbruksfondet for å dekke inntekstbortfallet, men ble nedstemt av flertallet, som argumenterte med at dette foreløpig er usikre inntekter.

- Jeg oppfatter vel at budsjettforslaget fra opposisjonen inneholder tiltak som vi alle kunne ønske oss. Den eneste forskjellen er at vi forholder oss til signaler fra departementet når det gjelder forventede inntekter fra havbruksfondet, sa Dag Willmann (H).

-  Vi er ganske nøkterne, vi også. Statssekretæren sier at 45 millioner kroner kan komme til Hitra i 2018. Vi har i vårt forslag valgt å klatte dette over to år og sier vi kan bruke 22,7 mill kroner i 2018. Så får vi se da hva som kommer i 19, for i 19 kommer nye penger, sa Willmann.

Lavere inntektsoverføringer enn naboen

Ordføreren brukte sin taletid til å forklare inntektsmodellen og hvordan Stortingsflertallets endringer i eiendomsskatt slår ut for Hitra kommune.

- Vi får 130 millioner kroner til fordeling, der vår nabo utenfor oss får 198 millioner kroner. Det er over 50 prosent forskjell, det. Og det på et området der vi for bare få år tilbake i tid var forholdsvis likestilt. Jeg må bare bekjenne at krevende å forklare innbyggerne våre at vi må være såpass påholden på utgiftssida, sa Haugen.

- I år henter vi 13,7 mill. i eiendomsskatt. Det lå inn i økonomiplanen vår en økning på 8 millioner, slik at vi hadde nesten 22 millioner kroner. Men som konsekvens av budsjettforliket på Stortinget, så skal den såkalte maskinskatten fases ut. Sum eiendomsskatt pr. nå er 16,5 mill, så sammenligna med det vi trodde vi hadde, så betyr det uansett et netto tap på 5,2 millioner kroner. Det skjønner alle at ikke er helt smertefritt, sa Haugen.

Mens Lars P. Hammerstad (Sp) argumenterte for at inntekter fra havbruksfondet kan forventes, mente Torfinn Stub (V) at dette er usikkerhet som ennå ikke kan garanteres.

- Å hente ut penger fra havbruksfondet i dag før vi vet hva det vil gi oss, er helt uforsvarlig. Ja, kanskje vil jeg kalle det litt populistisk, sa Stub. Han takket samtidig rådmannen og sine politiske kolleger for en god budsjettprosess, selv om den har vært vanskelig.

- Vi har opplevd grønne og gode tider i Hitra før, og forhåpentlig vil vi også framover oppleve det samme. Men det er imidlertid såpass vanskelig og uoversiktlig i dag at det er bortimot uansvarlig av oss dersom vi skal bruke mer penger enn det som ligger i rådmannens forslag. Ennå er det usikkert hvordan havbruksfondet slår ut for Hitra. Vi får håpe at statssekretær Angelvik får rett, men vi vet ikke hvor mange konsesjoner som blir solgt, sier Stud. Han er også leder av helse- og omsorgskomiteen, som blir nødt til å se på kutt for neste år.

- Ikke mye mer å gå på

- Vi sliter med kostnadsvekst i Hitra kommue, mer eller mindre på alle områder, og ikke minst innenfor helse og omsorg, selv om vi prøvd å holde igjen og tenkt effektivisering. På landsbasis ligger Hitra faktisk helt oppe på sjuendeplass over de mest effektive helsekommuner i hele landet, så vi har ikke mye mer å gå på når det gjelder effektivitet. På tross av dette har helsekomiteen sagt at i 18 skal vi være forsiktig og holde oss innenfor rammene, og er nødt til å ta ned 2-3 årsverk i forhold til rådmannens opprinnelige forslag, sa Stub.

Det nedstemte forslaget

Lars P. Hammerstad (SP) fremmet på vegne av PP, H, FRP og SP forslag til tilleggspunkt.

"Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen til Hitra kommune, vil PP, H, FRP og SP, prioritere direkte kommunal tjenesteyting. De samme partiene mener at reduksjonen innenfor RO 3 som er fremkommet etter Rådmannens første budsjettpresentasjon, vil ha for negative konsekvenser for brukerne av tjenestene. I budsjettforslaget styrkes RO 3 med kr 1 500 000,-. RO2 styrkes med kr 1 500 000,- til ansettelse av 2 sosiallærere. RO 1 reduseres tilsvarende «controller stillingen» som forblir vakant. RO 5 reduseres med kr 250 000,-. Endringene fremgår av oppsatt tabell. I tillegg ønsker partigrupperingen at det etableres sjøledning for kommunalt vann også til Hestnesområdet, og at det investeres i arealer i Fillan sentrum for å gi rom og muligheter for best mulig politisk styring på utviklingen av vårt kommunesenter. Driftskonsekvensene av de foreslåtte endringene er finansiert ved å øke havbruksfondet tilsvarende netto budsjettøkning med kr 2 700 000,- og settes totalt til kr 22 700 000,- i 2018 og kr 22 500 000,- i 2019. Økningen over to år er satt ut ifra Fiskeri dep. egne utregninger."