Journaliståret

Trond: Et innbrudd i embeds medfør

Nyheter

Lokalavisas journalister oppsummerer nyhetsåret 2017, her fra Trond Hammervik:

Det var over ett år siden jeg selv hadde vært i området, og oppdaga at det gikk an bare å dytte porten innover, så kunne man ta seg inn til Frøya kommunes lager av gamle båter og andre museumsgjenstander. Nå satt jeg der og hørte på en orientering i formannskapet. Det handlet om arbeidet med en tiltaksplan for kulturvern. Kulturmedarbeideren fortalte at man ikke hadde oversikt over hva som befinner seg i lageret på Kvisten søppelplass, og la til at "forøvrig står det åpent der", med en henstilling til media at vi ikke skrev noe om det.

Det er jo gjerne sånn at hvis noen i et åpent møte henstiller om at "dette vil jeg ikke bli sitert på" eller "dette bør dere ikke skrive", så bør nettopp det bli skrevet. Og det med at kommunens lager står åpent, ble ikke sagt på en måte som tydet på at de tenkte å sende en vaktmester umiddelbart for å stenge bygget. Neida: det ble sagt på en måte som at "slik er det, og slik vil det være".


Historien om et innbrudd

Historien om et innbrudd og hvordan Frøya forvalter sine kulturminner


Jeg hadde allerede begynt å jobbe med en artikkelserie der jeg ville se på hvordan  Frøya kommune tar vare på sin kulturarv. Det hadde vært mange enkeltsaker det siste året:

- Den gamle skolestua som var for n-te gang var forslått revet, for så å bli bevart inntil man får en plan.

 - Båtmotorene som ble hentet til Frøya, men som kommunenn ikke ville ha.

 - Arbeidet med steinalderstien som gjorde at kommunen ble politianmeldt

 - Planer for museum som ikke var politisk forankret, og som når det kom til stykket, det ikke ble bevilget penger til.

Og enda noen flere.

Jeg hadde allerede gjort noen intervju og undersøkelser, og ønsket å lage en samlet framstilling over ståa i kulturvernet.

 Det at gammelbåtene og mange av de historiske gjenstandene, som ble samlet inn av historie-entusiaster på 50- 60- og 70-tallet, nå står lagret i et skur på en nedlagt søppelplass., ble et godt bilde på hele situasjonen.  Og det at ingen hadde brydd seg om å sikre bygget når det ble oppdaget at det stod åpent, forsterket det hele.

Dermed ble det til at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før i mine tyve år som journalist: Jeg gjorde et innbrudd i embeds medfør. Det var som dere forstår svært enkelt å gjennomføre. Og det var heller ikke slik at jeg følte meg som noen kriminell. Men det ga noen tanker. Sannsynligheten for at noen ville brutt seg inn for å stjele gamle ting, er kanskje ikke så veldig stor, men ikke helt usannsynlig. At noen barn eller ungdommer hadde tatt seg inn av ren nysgjerrighet, er mer sannsynlig. Hvis de da samtidig lekte seg med lighter, så kunne det lett skjedd at åfjordsbåten etter han som ble kalt Storm-Lars på Titran, det gamle kommunehuset som står nedplukket og stablet der, samt alle andre gjenstandene, hadde gått opp i røyk.


Kan starte kulturvern-arbeidet

For første gang siden 2001 får Frøya kommune en delstilling knyttet direkte til kulturvern.

 

Det kom også noen tanker om at kanskje er det mange som ikke ville brydd seg særlig hvis det skjedde.

Det siste året har det skjedd litt på kulturvernfronten i Frøya kommune. Og for første gang siden 2000, da hele museumsavdelingen i Frøya kommune ble kuttet på grunn av svikt i kommuneøkonomien, så har man i kommunebudsjettet for neste år lagt inn en 40 prosent stilling til kulturvern. Det er ikke mye. Men kanskje vil det gjøre at kommunen snart vet hva det er de har av historiske gjenstander. Det i seg selv vil være et framskritt.