Ekstremværet "Cora" river løs på Trøndelagskysten og vi i Hitra-Frøya er travelt opptatt med å rapportere de siste endringene i været og hvor vindkastene kommer til å ruske verst her i øyriket. Midt inn i travle beskjeder og SMS-er så tikker det inn en melding. «Velkommen til stormkafé på Stabben fort!».

Nysgjerrigheten tar over og bilen rumler motvillig i gang i vindkastene og så bærer det ut til Titran midt under stormen Cora.

Opp forbi en frossen sykkel på Flatval bærer det. Snart er vi på de forblåste myrene og vinden får bilen til å ruge skikkelig og to hender må til for å holde farkosten på de glatte veiene. Gjennom snøføyk og hagl begynner tvilen å røske litt, men bilen kjører fremover og snart stilner snøen av og blå himmel viser seg mellom kull-grå skyer på hvelvingen.

Veien tar oss den trange lille tarmen ut til Stabben-fort og vi er nesten sikker på at det har vært en bomtur, en forblåst spøk og vi har gått fem på.

I det bilen svinger inn på parkeringsplassen på fortet, skimter vi en tredør som står på vidt gap. Kampen for å åpne bildøren er ubetydelig i forhold til å holde den igjen for vinden som smeller den inntil karosseriet. Jeg snur ansiktet mot vinden. Jeg tenker meg at jeg må se ut som en forfjamset fallskjermhopper der leppene flapper og dobbelhaka vibrere i vinden før jeg rekker frem til den åpne døren.

Inn gjennom en trang gang og inn en tredør så lyser det opp en fin liten samlingsplass. Tre personer sitter der blant sjokoladekake, varm kakao og kaffe. En varm oase mot vinden, tenker vi.

- Dette er ikke noe ekstremvær, da! gliser mannen som sitter i kjeledress.

- Velkommen! runger det fra damen som sitter der med topplue og smiler bredt. -Er dette stormkafé? De nikker og praten går uavbrutt.

- Dette er andre gang vi har stormkafé her ute, forteller de muntert. Det er Stian Pachov og Line Stabell som arrangerer den eksentriske tilstellingen ute i havgapet.

- Det er ikke ofte det klaffer med ekstremvær og det er helg, forteller Pachov. - Ja sist gang var, hun drar litt på det, -Var det ikke for to år siden? spør Line. Begge kommer frem til at det måtte det ha vært.

Stormkaféen er en forlengelse av et tur-arrangement som blir arrangert siste søndag i hver måned unntatt desember, Stabbenmarsjen. Da er målet å gå turen fra Titran til Stabben-fort, hvor det er det enkel servering med kaker og kaffe og varm sjokolade. Og som betaling er det ønskelig med donasjoner til tur-foreningen i koppen på bordet.

En liten velbrukt notatbok blir bladd gjennom.

- Forrige gang hadde vi i underkant av førti besøkende her, sier Stian og blar opp de siste sidene

- I dag har vi hatt nøyaktig førti besøkende, det er ikke verst det.

Hitra-Frøya setter seg og får høre på historien om hvordan dette lille museums-rommet og hvordan fortet ble brukt av ungdom som vokste opp i samfunnet ute på Titran på -70 og -80 tallet.

Da kakaoen er konsumert så er det på tide å se attraksjonen man kommer for å se en slik forblåst vinterdag, nemlig været og utsikten! Vi pakker på oss og går ut i vindkastene for å ta inn de spektakulære inntrykkene bare naturen kan varte opp med i slike stunder!

Om andre er interessert så anbefales det å holde utkikk etter neste gang det er stormkafé, det er virkelig en liten perle for storm-turister.